100 år siden drapet på tsarfamilien

I 1913 feiret Romanov-familien at de hadde sittet 300 år på den russiske tronen og dette bildet er tatt i den forbindelse.
I 1913 feiret Romanov-familien at de hadde sittet 300 år på den russiske tronen og dette bildet er tatt i den forbindelse.

17. juli 2018 var det 100 år siden drapet på tsarfamilien. Tsar Nikolai 2, tsaritsa Alexandra og deres fem barn, sammen med tre tjenere og familielegen ble massakrert med kaldt blod i den sibirske byen Jekaterinburg.

På mange måter kan hadde tsarparet bygget opp til sin skjebne selv ved en bunnløs arroganse og tro på egen guddommelig rett. Likevel, deres barn var i alle fall helt uskyldige.

Vil du lese mer om døtrene, de fire storfyrstinnene Olga, Tatiana, Maria og Anastasia kan du klikke på de blå navnene:  Olga, Tatiana, Maria, Anastasia  

Overgitt av alle

Tsarfamilien satt fra høsten 1917 til våren 1918 i husarrest i Tobolsk.
Tsarfamilien satt fra høsten 1917 til våren 1918 i husarrest i Tobolsk.

Tsarfamiliene ble satt i husarrest da revolusjonen brøt ut i Petrograd (nå St. Petersburg), og Nikolai 2. ble tvunget til å abdisere 15. mars 1917. Da hadde han regjert som eneveldig tsar i 22 år, og var forhatt av store deler av folket sitt.

Familien er ekstremt sammensveiset og håper at de etter abdikasjonen kan fortsette sitt familieliv på slottet sitt Livadia på Krimhalvøya ved Svartehavet, eller asyl i Storbritannia hos Nikolai og Alexandras fetter kong George 5. Heldigvis får de aldri vite at fetteren deres betakker seg. Den britiske kongen er redd for at det vil få radikale krefter til å gå til opprør. Han har sin egen trone å beskytte.

De fire storfyrstinnene på Livadia rundt 1912.
De fire storfyrstinnene på Livadia i 1914.

Men i Petrograd murrer folk. Der er rasende på tsaren og for å forsikre seg det ikke hendte dem noe bestemmer den provisoriske regjeringen seg får å flytte tsarfamilien høsten 1917. De blir sendt til den avsidesliggende byen Tobolsk i Sibir, før de endelig ble flyttet til gruvebyen Jekaterinburg våren 1918. Mens de er i Tobolsk tar kommunistene makten og det bryter ut borgerkrig i landet. De røde, kommunistene på den ene siden og De hvite, alle de som ikke var kommunister, på den andre.

Sitt siste fengsel

I Jekaterinburg blir fangene holdt inne i et herskapshus som er gjort om til en festning med to høye trepalisader rundt. Vinduene er hvitmalte. De skal ikke se ut, og ingen skal se inn. I dette huset, som dystert nok er omdøpt til «Huset for spesielle hensikter», tilbringer den engang så mektige tsarfamilien sine siste 78 dager.  De er i fengsel. Bønner om å få nyheter om Romanovene fra bekymrede familiemedlemmer i Europa forblir ubesvart.

Storfyrstinne Maria i Tobolsk i 1917.
Storfyrstinne Maria i Tobolsk i 1917.

I løpet av den tiden forsøker familien å tilpasse seg forholdene, men de har det vanskelig. Det er svært lite å gjøre og kjedsomheten plager dem. Nikolai leser alle bøkene, i alle fall en gang. Maria og Anastasia får god kontakt med sine vakter. Det er til og med tilløp til litt romantikk. Man kan jo tenke seg, fire søte jenter i alderen 17 til 22 og omtrent like unge soldater. Det ville være rart om det ikke oppsto sympati, og enda sterkere følelser. Maria, den vakreste og mest omsorgsfulle av storfyrstinnene, knytter bånd med en av vaktene. Han klarer til og med å smugle en kake til henne på hennes 19-årsdag 26. juni. Kanskje han begynner å fantasere om å redde dem, i alle fall Maria. Men han blir fjernet fra jobb da hans overordnede kommer over dem alene sammen, og strammer sikkerhet inn ytterligere.

Skjebnen besegles

Nikolai og Alexandra i all sin makt og prakt i 1908. De elsket hverandre fra dagen de møtte hverandre til de døde sammen 17. juli 1918.
Nikolai og Alexandra i all sin makt og prakt i 1908. De elsket hverandre fra dagen de møttes til de døde sammen 17. juli 1918.

Romanovenes skjebne er tilsynelatende ubestemt frem til juli, da De hvite styrkene- fortsatt lojal mot tsaren – nærmer seg Jekaterinburg og kommer ganske sikkert til å innta den.

Bolsjevikene har ikke råd til at tsar-familien faller i hendene på De hvite. Da vil de bli et samlingspunkt for antikommunistene og gi utenlandske regjeringer et alternativt statsoverhode å anerkjenne.

Kommandanten reiser til Moskva for å få ordren for å myrde familien og det antas at han sikret seg tillatelse fra Vladimir Lenin selv, selv om det ikke finnes noen papirspor som bekrefter dette. Men det er helt usannsynlig at tsarfamilien ville ha bli drept uten at det var klarert helt til topps.

100 år siden tsarfamilien ble drept

100 år siden tsarfamilien ble drept. Her er de i 1904 like etter at arving og sønn Alexei ble født. Han viste seg å være bløder, noe som gjorde Alexandra svært sårbar.
100 år siden tsarfamilien ble drept. Her er de i 1904 like etter at arving og sønn Alexei ble født. Han viste seg å være bløder, noe som gjorde Alexandra svært sårbar.

Like før midnatt 16. juli kommer vaktene inn på legenes værelser og beordrer ham til å vekke tsarfamilien, som ligger og sover. Ordren er at de skulle kle seg for en lang reise. På gaten utenfor går en lastebil på tomgang. Den står der av to årsaker. Den skal frakte likene bort senere, og motorlyden en er ment å maskere skrikene og skuddene.

Soldatene samler den keiserlige familien i et kjellerrom. Alexandra ber om to stoler, én til henne selv og én til sin syke sønn. Etter intens venting kommer kommandanten inn og leser fra et stykke papir: «Deres slektninger har forsøkt å redde dere. De har mislyktes, og vi er nå tvunget til å skyte dere alle.»

«Hva?» roper Nikolai. «Hva?»

Så faller skuddene. Nikolai, Alexandra og tjenerne dør momentant i kuleregnet, men det ble ingen rask død for deres fem barn. Kruttrøyk og damp fyller rommet så det ble vanskelig å se. Soldatene må gå ut til røyken hadde lagt seg.  Når de kommer tilbake, ser de til sin overraskelse at de keiserlige barna ligger på gulvet og stønner. De to eldste døtrene, Olga og Tatjana, presser seg mot veggen, holder rundt hverandre og roper på mamma. De er skadet, men ikke dødelig.

15. august 2000 annonserte den russisk-ortodokse kirken kanoniseringen av familien for deres «ydmykhet, tålmodighet og mildhet».
15. august 2000 annonserte den russisk-ortodokse kirken kanoniseringen av familien for deres «ydmykhet, tålmodighet og mildhet».

Det viser seg at storfyrstinnene og tsarevitsj, uten selv å ane det, har på seg skuddsikre vester. De har sydd juveler inn i korsettene sine og i lillebrorens trøye for å skjule dem, og kulene prellet av. Massakren ender med at de ble stukket med bajonetter og skutt på kloss hold. Ingen overlever.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *