Den svenske laurbærtiaraen – Victorias private smykke

Den svenske laurbærtiaraen var opprinnelig en bryllupsgave i 1905, men på grunn av strenge ekteskapsregler ble det liggende ubrukt i over 50 år. I dag er det kronprinsesse Victoria som eier smykket.

Kronprinsesse Victoria med den svenske laurbærtiaraen, arv etter prinsesse Lilian. Bildet er tatt 11. desember 2019 under kongeparets gallamiddag for Nobelprisvinnerne.

Laurbærtiaraen er laget av diamanter, som er satt i sølv og gull. Den består av to rader laurbærblader over hverandre og med en dinglende diamant som henger ned fra øverste rad. Og som med de fleste smykker i denne prisklassen, kan det brukes på forskjellige måter. Den første eieren, kronprinsesse Margareta, bar det bare, så vidt vi vet, som halskjede, mens dagens eier, enn så lenge, bare har båret smykket som tiara. Trolig kan nok laurbærtiaraen brukes som armbånd også.

Svensk laurbærtiara gave fra dronningen

15. juni 1905 giftet Sveriges arveprins, Gustaf Adolf, seg med britiske prinsesse Margaret av Connaught. Vielsen ble holdt i St. Georges kapellet i Windsor like utenfor London. Engelske aviser kunne fortelle om kaskaden av gaver som ble Margareta til del, men presangene fra Sverige var ikke med der.

Claes Mattsson fra Uppsala er en fremragende kjenner av kongelige smykker, særlig de svenske naturligvis, og han forklarer at det at det finnes to sikre kilder som forteller at det var dronning Sofia, Gustaf Adolfs farmor, som forærte Margareta laurbærtiaraen: «Foto på tiaran och information om att det var en gåva från drottning Sofia finns publicerat i et magasin från 1905. Sedan finns tiaran som en illustration i svenska dagstidningar vid tiden för bröllopet och där står det också drottning Sofias gåva.»

Den svenske laurbærtiaraen.
Den svenske laurbærtiaraen.

Motivet laurbærblader har vært mye brukt i smykkekunsten, særlig siden Napoleonstiden rundt 1800. Akkurat dette smykket er laget av det franske juvelérfirmaet Boucheron. Faktisk så finnes det et nær identisk smykke som ble solgt av auksjonsfirmaet Christies i 2010 for $ 83.170. I katalogen kan vi lese at det er laget på slutten av 1800-tallet. Det passer jo bra med bryllupet i 1905.

Fotografier fra Boucheron som viser hvordan den svenske laurbærtiaren også kan monteres. Smykkene er ikke det som som er i en svenske kongefamiliens eie.
Fotografier fra Boucheron som viser hvordan den svenske laurbærtiaren også kan monteres. Smykkene er ikke det som som er i den svenske kongefamiliens eie.

Den svenske laurbærtiaraen ute av bruk i over 50 år

Kronprinsesse Margaret bar smykket kun som halskjede, og de bildene vi har av henne med det er tatt i hennes første tid i Sverige. Margareta døde 1. mai 1920 bare 38 år gammel og hun etterlot seg fem barn. Hennes betydelig smykkesamling ble fordelt mellom barna, og laurbærtiaraen var det hennes fjerde barn, prins Bertil, som arvet.

Kronprinsesse Margareta med den svenske laurbærtiaraen som halssmykke. Tiaren hun bærer var en bryllupsgave fra hennes foreldre.
Kronprinsesse Margareta med den svenske laurbærtiaraen som halssmykke. Tiaren hun bærer var en bryllupsgave fra hennes foreldre, hertugparet av Connaught. Hun er kledd i svensk hoffdrakt. Sløret er hennes brudeslør som nå er den danske kongefamiliens eie.

Du kan lese om kronprinsesse Margaretas liv og tragiske død her.

I boopptegningen etter kronprinsesse Margreta kan vi se at hun etterlot seg syv tiaraen. Seks av dem kjenner vi til den dag i dag:
1. Khedivens tiara
2. Connaught-tiara
3. Rubintiara
4. Akvamarintiara
5. Laurbærbladtiara
6. Turkisbandeau (i dag dronning Margrethe)

I Lilians eie

Under krigen bodde prins Bertil i London og der traff han Lilian Craig. Hun var borgerlig, og Bertil kunne derfor ikke gifte seg med henne uten å miste tittel og posisjon. Men de ville være sammen og det ble til at Lilian flyttet inn til ham i Stockholm i 1947.

Lilian Craig, før hun og Bertil giftet seg, med den svenske laurbærtiaraen. Foto ur Bernadottebibliotekets arkiv.
Lilian Craig, før hun og Bertil giftet seg, med den svenske laurbærtiaraen. Foto ur Bernadottebibliotekets arkiv.

I mange levde Lilian en slags skyggetilværelse i Sverige. Pressen visste om til «svigerfar» kong Gustaf VI Adolfs 90-årsdagsselskap i 1972, var hun blant gjestene, og hun bar for første gang laurbærtiaraen. Det viste at selv om hun ikke var gift, ble Lilian likevel betraktet som en del av familien.

I 1976, da den gamle kongen var død og Carl Gustaf hadde giftet seg med Silvia, ble det endelig mulig for Bertil og Lilian å gifte seg. 7. desember 1976 ble de mann og hustru etter å ha bodd sammen i nærmere 30 år, og Sverige fikk en ny prinsesse.

Prinsesse Lilian hadde da tilgang til Bernadotte-familiens smykkesamling, og hun kom ikke til å bære laurbærtiaraen så ofte.

Tredje generasjon

Den svenske laurbærtiaraen var Lilians personlige eiendom, og i sin biografi fortalte hun at den skulle arves av kronprinsesse Victoria. Lilian og Bertil giftet seg sent og fikk derfor aldri barn, men de tjente som besteforeldre for Silvia og Carl Gustafs barn, Victoria, Carl Philip og Madeleine. Bertil døde i 1997 og Lilian gikk bort i mars 2013.

8. juni samme år giftet prinsesse Madeleine og Chris O’Neill seg og kronprinsesse Victoria stilte med sin grandtantes tiara, og Victoria har siden også ofte har brukt smykket.

Madeleine og Chris på deres bryllupsdag 8. juni 2013. TheRoyalCourt Photo Ewa-Marie Rundquist.
Madeleine og Chris på deres bryllupsdag 8. juni 2013.
TheRoyalCourt Photo Ewa-Marie Rundquist.

2 thoughts

  1. Hei,så fin blogg! Kan du skrive om Ingrid alexandras hjertesmykke? Gjerne om hvilke klesmerker osv hun liker også.

    1. Hei Kristina. Så hyggelig at du liker bloggen. Ingrid Alexandras hjertesmykke er det ikke så mye å si noe om. Hun fikk det i dåpsgave av dronning Sonja, som har båret det før henne. Når det gjelder hvilke klesmerker IA bruker, så må jeg si at jeg ikke har sett noen har skrevet noe særlig om det før. Skal følge med 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *