Dronning Margrethe fyller firs

Dronning Margrethe fyller firs, eller åtti, som vi sier. Dessverre ble festlighetene avlyst pga pandemien, for det hadde blitt en alle tiders fest.

I et bredt anlagt intervju med den danske avisen Politiken berører den danske dronningen at det er helt uaktuelt for henne å abdisere. Hun diskuterer også livet som dronning og enke, og hvilket ettermæle hun vil etterlate seg.

Hun ble født bare en uke etter at tyskerne hadde invadert Danmark i april 1940. Prinsesse Margrethe kom til verden, som første barn til kronprinsparet Frederik og Ingrid, 16. april 1940, og hun var, som det ble beskrevet, «en solstråle i en mørk tid». Som 80-åring er Margrethes hår blitt grått og gangen er litt ustø. Høyhælte sko går hun ikke lenger med. Men selv om alderen nå begynner å bli høy, jobber hun for fullt, og det har hun tenkt å fortsette med, som hun sier det, til hun «faller av pinnen».

Faksimile fra Politiken

Ingen jubileumsfest

Politiken gjorde intervjuet i februar, altså i god tid før coronautbruddet, som også satte en stopper for hva som hadde blitt en storslagen 80-årsdags feiring. Dessverre må man i høyeste grad si, for er det noe den danske dronningen kan så er det å feire.

Intervjuet er gjort på Amalienborg, som er dronningens vinterresidens. «Det er hyggelig – med myke møbler, en bunke med papirer er lagt på en sofa, et snart benyttet askebeger på glassbordet foran dronningen og bøker, som hoper seg sammen på hyllene, vitner om at her bor det et menneske som leser», forteller Politiken.  

Dronningemne

Da hun ble født hadde Margrethe ingen arverett til tronen. Men i 1953 ble det holdt en folkeavstemning som ga kvinner arverett, og med ett var 13 år gamle Margrethe nærmeste tronarving. Bare 32 år gammel ble hun dronning da kong Frederik 9. gikk bort 14. januar 1972. Det var svært ungt å bli statsoverhode og Politiken spør om årene har vært til hjelp for å tilpasse seg rollen.

Tronarving prinsesse Margrethe etter folkeavstemningen i 1953.
Tronarving prinsesse Margrethe etter folkeavstemningen i 1953. Kronprinsesse kunne hun aldri kalle seg, fordi om faren hennes fikk en sønn, ville han ta plassen foran henne.

-Det som skjer, man også får erfaring. Det er da en av fordelene: at man forhåpentlig kommer noen vei med sig selv og sin oppgave. Og jeg synes i hvert fall at oppgaven er mer spennende, og jeg har mere glede av det jeg skal og gjør, enn jeg noensinne har hatt, sier hun.

Der er jo stadig vekk mange muligheter, og jeg får anledning til å oppleve en masse ting, som jeg setter stor pris på. Folk er altså fantastisk hyggelige. Måten de tar meg imot meg på, når jeg kommer … de er utrolig åpne og vennlige, forklarer hun.

Livet uten Henrik

Siden prins Henrik gikk bort for over to år siden, har hun foretatt mange besøk og utført offisielle plikter alene.

Prins Henrik og dronning Margrethe som ungt regentpar.

-Kan det til tider være en ensom rolle å være dronning, spør Politiken.

-Det ser nok mer sånn ut, men jeg har jo nære venner og dyktige og gode medarbeidere, som jeg stoler på. Og de er med på å gjøre, at det er ikke så ensomt. Jeg er jo så heldig sammenlignet med de fleste som blir alene i min alder, for jeg har fortsatt mitt arbeid. Og det betyr at jeg ikke opplever dette «hva skal jeg gjøre?». Jeg ved presis hva jeg skal gjøre. Det største privilegium for meg er i virkeligheten at jeg ikke behøver at sitte der og prøve å finne ut av hvordan skal jeg få tiden til å gå?  Nei, bevare meg vel! utbryter hun.

For monarki!

Ikke til å undres over tror dronning Margrethe på monarkiet som statsform. Hun er opptatt av at nasjonalstaten er viktig for folk.

-Selv om det europeiske fellesskap – eller unionen – utvikler sig og gjerne skulle utvikle sig, så er vi jo fortsatt nasjoner som hver især har sin egen historie, og det kan man altså ikke bare krølle sammen og putte i papirkurven. Det skjer ikke. Og det skal ikke skje. Vi er forskjellige, vi har også forskjellige språk, og dem skal vi holde godt fast ved.

Dronningen tror, at det kun er en fordel, at Europa består av mange ikke fullt så store land. Danmark er «en desidert liten enhet», bemerker hun, og fremhever Norge og Sverige som små, når det gjelder befolkningsantall.

-Derfor tror jeg faktisk, at monarkiene spiller ikke en liten rolle ved at vi kan forankre den enkelte nasjon i hvem de er.

Mer enn om en president styrer landet, innvender Politiken?

-Ja, for det er jo på en annen måte. Fordi en kongefamilie har røttene med hele veien. Folks besteforeldre opplevde en tidligere konge, og oldeforeldrene, og at det hele tiden var den samme familien. Det har dog utviklet sig. Christian X var meget forskjellig fra min far, og min far var ganske forskjellig fra mig, kronprinsen er nok så forskjellig fra mig også, men vi vokser fra samme tre.

Tre generasjoner: Frederik, Margrethe og kong Frederik 9.

Ingen abdikasjon!

Dronningen fyller nå 80 og det kan vel innvendes at det hadde vært på tide å slipp sønnen kronprins Frederik til. Han feiret sin 50 årsdag i fjor, og blir ikke mer klar til kongerollen enn han er nå. Men han får vente til «den tid kommer». Hun kommer aldri til å abdisere, fastholder dronning Margrethe.

-Det er faktisk min grunninnstilling fortsatt. Mange ting har for mitt vedkommende utviklet seg underveis. Det håper jeg min sønn kan få anledning til å gjøre på samme måte. Det, tror jeg, er en sund måte. Man skal ikke tro, at alt skal være «tjobang, nå skal det gjøres på en ny måte». Men det vil vise sig, og den som lever får se. Det vil si: Det blir Dem og ikke meg«, smiler dronningen til journalisten.

Ingen opplæring!

Hun har aldri gitt kronprins Frederik timer i være monark.  

-Det er ikke den måten, synes jeg, at det skal være på, sier hun. Men de står hverandre nære, og de har alltid kunnet snakke sammen om tingene – også om den jobben han en dag overtar.

-Jeg har stor tillit til at han kommer til å gjøre det bra – når den tid kommer, gjentar hun.

Kronprins Frederik, som blir kong Frederik 10 - når den tid kommer© Photographer Steen Evald
Kronprins Frederik, som blir kong Frederik 10 – når den tid kommer
© Photographer Steen Evald

På spørsmål om hva hun tror hennes ettermæle blir vegrer hun seg for å svare.

-Nei, vet De hva, det får ettertiden ta seg av. Man gjør sitt beste. Mindre kan man ikke gjøre. Og man kan jo ikke endre seg helt. Man kan gjøre mange ting, men man kan ikke bli en man ikke er. ​​

Hele intervjuet finnes her. Bak betalingsmur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *