Dronning Mauds sløyfebrosje

Dronning Mauds sløyfebrosje. Festet på kjolebrystet da hun ble kronet, bar dronning Maud en elegant diamantbrosje. Den hadde vært en bryllupsgave til henne i 1896 fra en av Storbritannias rikeste og mektigste menn: lord Rotschild.

Dronning Maud 22. juni 1906. Hennes sløyfebrosje er festet øvert på kjolelivet.
Dronning Maud 22. juni 1906. Hennes sløyfebrosje er festet øvert på kjolelivet.

Prinsesse Maud av Storbritannia og prins Carl av Danmark giftet seg 22. juli 1896 i slottskapellet på Buckingham Palace, der brudens farmor, dronning Victoria, hadde sin offisielle residens. Mottakelsen etter vielsen ble holdt i Marlborough House, som var London-residensen til Mauds foreldre, Edward og Alexandra – prins og prinsesse av Wales. Der var også de flotteste og mest kostbare bryllupsgavene ble stilt ut: tiaraer, halskjeder og brosjer – for å nevne noe. Gavene ble også tegnet av og publisert, noe som gjør at vi kan gjenkjenne mange av dem den dag i dag.

Du kan lese om tiaraen Maud fikk av sine foreldre her.

Faksimile over dronning Mauds bryllupspresanger.  Sløyfebrosjen ser du øverst til venstre.
Faksimile over dronning Mauds bryllupspresanger. Sløyfebrosjen ser du øverst til venstre.

Fars rike venn

Den vakre sløyfebrosjen kan vi se var en gave fra lord og lady Rotschild, Nathan og Emma. Nathan var medlem av den jødiske bankier-familien og han ble adlet til baron Rotschild i 1885, blant annet for å ha finansiert britenes kjøp av Suez-kanalen. At Maud kjente baronen særlig godt er ikke sannsynlig, han var nesten 30 år eldre, men han og faren hennes var gode venner, og det er naturligvis forklaringen, på den kostbare gaven.

Dronning maud som ung kvinne
Dronning Mauds sløyfebrosje ble mye brukt i unge dager.

Sløyfebrosjer finnes det svært mange av og dessverre er det ikke kommet frem hvem som har laget smykket. Maud bar det ofte, og ikke minst da hun ble kronet 22. juni 1906. Kjolen i gull silkelamé, silkekniplinger og silketyll, håndbrodert med metalltråd, kunstige diamanter og voksperler, og metallpaljetter, var en lysende åpenbaring. Det glitret nok i seg selv, men ikke nok, for Maud pyntet seg også med en rekke diamantsmykker. Hun må ha vært et syn!

Dronning Mauds kroningskjole. Foto: Nasjonalmuseet.
Dronning Mauds kroningskjole. Foto: Nasjonalmuseet.

Dronning Mauds sløyfebrosje til prinsesse Astrid

Maud døde 20. november 1938. Trolig var det hennes sønn som arvet sin mor (og ikke barnebarna), men det ser ikke ut til å være bevis for at kronprinsesse Märtha bar sin svigermors smykker. Uansett, med krigen i 1940 kom kongefamilien og Mauds smykker fra hverandre. Først etter at kronprins Harald hadde giftet seg i 1968 ble Mauds smykker tatt frem igjen og fordelt blant hennes tre barnebarn: Ragnhild, Astrid og Harald.

Noen av smykkene ble gitt til prinsessene med et forbehold om at de skulle tilbake til kongehuset når de er borte. Et slikt smykke skal være dronning Mauds store diamanttiara, som prinsesse Ragnhild ofte bar. Prinsessen gikk bort i 2012, men tiaraen har ikke vært sett siden.

Prinsesse Astrid med dronning Mauds sløyfebrosje, dronning Alexandras turkistiara og kronprinsesse Märthas turkishalskjede
Prinsesse Astrid med dronning Mauds sløyfebrosje, dronning Alexandras turkistiara og kronprinsesse Märthas turkishalskjede.

Sløyfebrosjen Maud bar til kroningen, ble prinsesse Astrid til del og hun har båret den svært ofte siden. For egen del håper jeg at et smykke med så mye historie forblir i kongefamilien, også etter at Astrid ikke er blant oss lenger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *