60 år siden – Farah Diba stod brud i 1959

20. desember 1959 stod 21 år gamle Farah Diba brud i Tehran. Brudgommen var Sjahen av Iran, Muhammed Reza (40). Bryllupet var en verdensbegivenhet og som gjorde den unge dronningen til verdensstjerne.

Sjahen og Farah på sin bryllupsdag 20. desember 1959.
Sjahen og Farah i speilsalen i det keiserlige palasset på sin bryllupsdag 20. desember 1959.

Tre ganger ble Farah spurt om hun ville ha mannen, slik skikken er. Ikke før, slik skikken er, etter tredje gangs spørsmål svarte hun ja. Og dermed var det gjort. Iran hadde fått en nye dronning, og verden en ny kjendis.

Her er det en filmsnutt fra bryllupet.

Jakten på en fruktbar brud

I 1959 var Mohammed Reza Pahlavi i en noe desperat situasjon – han trengte en kone, og en om kunne gi ham en sønn og arving. Som muslim kunne han nok skaffet seg flere koner, men sjahen ønsket å fremstå som en moderne og vestlig mann og ville han én kone ved sin side.

Farah Diba 1959
Farah Diba i en brudekjolevariant. Ekteskapet gjorde henne til en verdernsstjerne, og selv etter over 40 år i eksil er fortsatt mange som husker og beundrer henne.

Han hadde allerede to ekteskap bak seg. Et mislykket første ekteskap med prinsesse Fawzia av Egypt som resulterte i en datter. Hans andre ekteskap med Soraya Esfandiary-Bakhtiari ble avsluttet i 1958 da det ble klart at hun ikke kunne få barn.

Farah Diba i tiden hun giftet seg i 1959. Hun bærer en strapless kjole; det skulle ha vært i Iran i dag!
Farah Diba i 1959. Hun bærer en strapless kjole; det skulle ha vært i Iran i dag!

Men året etter, 1959, traff sjahen kvinnen som skulle løse Problemet for ham. Mens han var i Paris, holdt han et av sine sedvanlige møter med iranske studenter i utlandet og ble introdusert for arkitektstudenten Farah Diba. Samme sommer traff de hverandre i Teheran, godt hjulpet av sjahens datter som inviterte. Sjahen bestemte seg fort, og Farah sa ja. 23. november ble de forlovet, og 21. desember sto altså bryllupet.

Farah Dibas brudekjole

Yves Saint-Laurent beundrer sitt verk

Da hun skulle få brudekjolen sin sydd, dro Farah tilbake til Frankrike og oppsøkte Yves Saint Laurent. Han var den gang sjefdesigner for Dior, som er motehuset bak Farahs brudekjole. Bare det beste var godt nok for den kommende dronningen og ingenting ble spart på. Vennskapet mellom Farah og moteikonet kom til å vare så lenge Saint Laurent levde.

Selve kjolen hadde en båthals og var uten ermer. Over bar Farah en eventyrlig brudekåpe brodert med persiske motiver i paljetter, perler og sølvtråd. Kåpens lange slep var firkantet og kantet med hvit pels. Et blått bånd var også sydd i oppbrettet for lykke, og ønske om en sønn.

Farah Diba som brud 20 desember 1959. Brudekjolen ble laget Yves Saint-Laurent.
Farah Diba som brud 20 desember 1959. Brudekjolen ble laget Yves Saint-Laurent.

Farah Diba brud i 1959

Farah Diba som brud på forsiden av Paris Match.
Bruden Farah Diba ble en verdenskjendis og kom i de neste 10 årene til å pryde mange forsider.

Men selv om brudekjolen var et glitrende syn, stod den tilbake for smykkene Farah bar som brud. Til å feste sløret viste Farah en helt ny tiara, den såkalte Noor-ol-Ain-tiaraen, oppkalt etter verdens største rosa diamant (60 karat). Men det var ikke alt! Diamanthalskjedet – og øredobber som den unge bruden bar var av utsøkt kvalitet og størrelse.

Dronning Farah Diba med bryllupsjuvelene:  Noor-al-Ain-tiaraen, diamantøredobber- og halskjede.
Dronning Farah Diba med bryllupsjuvelene: Noor-al-Ain-tiaraen, diamantøredobber- og halskjede.

Farah begrenset ikke dronningrollen til noe rent seremonielt, men engasjerte seg for kultur og barn- og kvinners rettigheter. Hennes skjønnhet opptok verden og Farah prydet mange forsider på 60-tallet. Til og med en frisyre fikk navn etter henne.

Fra dronning til keiserinne og eksil

Sjahen viste sin takknemlighet ved å la henne krone til keiserinne i 1967, eller shahbanou som er den iranske tittelen, i svært en forseggjort seremoni. Hun var den første av hans hustruer som fikk den tittelen, og faktisk den første som bar den i det moderne Iran.

Men som med alle ting, tilbakeslaget kom. Farah ble kritisert for overdrevent forbruk, særlig i kroningen i 1967 og den overdådige feiringer av 2 500-årsjubileet for det persiske riket i 1971. Uro bygde seg opp i Iran mot den keiserlige regjeringen.

I kjølvannet av den iranske revolusjonen 16. januar 1979 flyktet familien. Sjahen gikk bort i 1980, og keiserinne Farah deler sin tid mellom Washington, D.C, der den eldste sønnen bor, og Paris.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *