Fawzia av Egypt – prinesse og dronning

Hun var vakker som en eventyrprinsesse, men var likevel ikke noe dronningemne. I noen få år var Fawzia dronning av Iran, men det var ikke en rolle som passet henne. Utrolig bortskjemt, må man nok si at hun var. Fawzia foretrakk hun et liv i luksus fritt for forpliktelser.

Fawzia, prinsesse av Egypt og dronning av Iran. Hennes praktfulle juveler er fra van Cleefs & Arpel.
Fawzia, prinsesse av Egypt og dronning av Iran. Hennes praktfulle juveler er fra van Cleefs & Arpel.

Som datter av kong Fuad av Egypt og den yngste søsteren til kong Faruk, hadde Fawzia det kongelige blodet som Sjahen av Iran søkte for sin sønn, kronprins Muhammed. Selv var Sjahen født som en enkel mann av folket og hadde tatt makten i Iran etter et kupp i 1921. Han hadde ganske enkelt erklært seg som Sjah, som kan oversettes med keiser. For å kaste glans over sitt nye dynasti søkte han en union med en gammel kongefamilie, og i Egypt satt en kongefamilie av tyrkisk opphav som tjente formålet.

En bortskjemt prinsesse

Prinsesse Fawzia bunt Fuad ble født 5. november 1921 på Ras al-Tinpalasset i Alexandria, som eldste datter av kong Fuad og hans andre kone, Nazli Sabri. Sammen med sine søsken vokste Fawzia opp i de kongelige palassene, skjermet fra omverdenen og oppdratt av en engelsk guvernante. Hun snakket fransk og engelsk flytende, i tillegg til morsmålet arabisk.

Prinsesse Fawzia var en sjenert, pen jente med blå øyne og svart hår, og ble beskrevet av den egyptiske skribenten og hoffmann Adel Sabit, som en «ekstremt naiv, overbeskyttet og forgudet liten pike» som bodde i «en boble, omgitt av tilbedende tjenere, tanter og hoffdamer».

Prinsesse Fawzia var en svært vakker kvinne. Kongefamilien i Egypt var en avlegger fra sultanen i Det osmanske riket (dagens Tyrkia).
Prinsesse Fawzia var en svært vakker kvinne. Kongefamilien i Egypt var en avlegger fra sultanen i Det osmanske riket (dagens Tyrkia).

Fawzia giftes borg

Fawzia var 17 år da ekteskap med den to år eldre iranske kronprinsen først ble diskutert. Da hadde Fawzia gått på skole i Sveits, og fått smaken på europeiske omgangsformer og mote. Hijab hadde hun aldri båret. Men tilbake i Egypt måtte hun forholde seg til realitetene som prinsesse i et muslimsk land. Hun hadde svært liten frihet. «Fawzia var i disse dager praktisk talt en fange i morens husbåt på Nilen. Hun gikk sjelden ut, og da hun gjorde det, ble hun tett fulgt av hoffdamer og livvakter», skrev Adel Sabit.

Fawzia og kronprins Muhammed Reza av Iran på deres bryllupsdag.
Fawzia og kronprins Muhammed Reza av Iran på deres bryllupsdag.

Selv om de unge bare hadde truffet hverandre en gang, ble ekteskap bestemt av politiske årsaker. Vielsesseremonien ble utført to ganger. Først gang i Kairo 15. mars 1939, etter sunnimuslimsk tradisjon, og senere i en sjiamuslimsk seremoni i Teheran. Det nyslåtte kronprinsparet fløy til Teheran 16. mars sammen med Fawzias personlige eiendeler fordelt på 200 kofferter. De ble mottatt på flyplassen av svigerfar Reza Shah. I nærvær av folkemengden kysset sjah Reza Fawzia på pannen og sa: «Vel, min datter, dette er ditt land, og her er ditt folk.»

Bryllupet i Teheran ble feiret syv dager til ende. Det var endeløse festmåltider, fanger ble løslatt fra fengsel, og mat og penger ble gitt til de fattige.

Uegnet til dronningrollen

Livet i Teheran for Fawzia var ganske annerledes, men ikke mindre restriktivt, enn eksistensen hun hadde etterlatt seg i Egypt. Det var ikke mye for henne å gjøre. Ikke det at hun var vant til å være særlig opptatt med andre enn seg selv, men nå var hun i tillegg i fremmede omgivelser. Det høres unektelig negativt ut om prinsessen. Det var ikke hennes skyld at hun ble oppdratt til å være en vakker fugl i et gyllent bur, en som fikk alle sine ønsker oppfylt, og som det ikke ble forventet seg av. Resultatet ble en ulidelig bortskjemt kvinne.

Slottet i Teheran holdt ikke den standard Fawzia var vant til, så det var også en kilde til den forakt Fawzia følte for alt iransk. Men til tross for dette, hun og mannen hadde det godt sammen til å begynne med, og deres eneste barn – en datter, Shahnaz – ble født 27. oktober 1940.

Fawzia, Muhammed og deres lille datter.
Fawzia, Muhammed og deres lille datter.

Beundret for sin skjønnhet

I verdens øyne var Fawzia symbolet på glamour. Hennes stil var en blanding av europeisk mote og orientalsk mystikk. I 1942 tok den verdensberømte fotografen Cecil Beaton et portrett av henne som ble brukt på forsiden av magasinet Life i 1942. «Hun hadde triste og sørgende øyne, beksvart hår, et perfekt skulpturert ansikt og myke, grasiøse hender, som ikke var preget av arbeid», kunne Beaton fortelle.

Fawzia fant det stadig vanskeligere å tilpasse seg livet ved det persiske hoffet. Forholdet til svigermoren og ektemannens søstre var anspent. Sladder begynte snart å sirkulere om kronprinsens utenomekteskapelige forhold.

I 1941 ble sjah Reza tvunget til å abdisere til fordel for sønnen. Den unge kronprinsen ble nå Sjahen av Iran, og Fawzia ble dronning.

Det blir enda verre

Men selv om hun ble dronning, ble ikke livet bedre for Fawzia. Hennes egyptiske tjenere ble avskjediget, noe som økte hennes følelse av isolasjon. For å avverge kjedsomhet tilbrakte hun mye av tiden i sengen og spilte kort. Hun hadde forsøkt å lære seg persisk, men ga opp etter et par måneder og snakket til mannen sin og hoffet på fransk. Gjennom dagen utbrøt hun gjentatte ganger: «Je m’ennuie» (Jeg kjeder meg»).

Fawzia hadde utseende til å bli en strålende dronning, men dessverre ikke lyst eller innstilling.

Hun nektet å delta på møter til de veldedige organisasjonene og stiftelsene der hun i kraft av å være dronning, var høy beskytter. I det hele hadde hun Iran og alt som var iransk helt i halsen. Til og med sin datter viste hun lite interesse for. Samlivet med ektemannen brøt sammen. Om han banket på døren hennes, var svaret hennes alltid det samme: «Pour l’amour de Dieu, partez! (Av kjærlighet til Gud, stikk)».

Etter seks år er det mer enn nok

Rapporter begynte å nå Kairo om at dronningen var plaget av dårlig helse. Siden hun hadde flyttet til Teheran hadde hun hatt regelmessige anfall av malaria, i tillegg til andre plager. Fawzias apati og mangel på livslyst ble så alvorlig at hun måtte overtales til å forlate Teheran og returnere til Egypt. På dette tidspunktet ga den egyptiske ambassadøren beskjed om at skilsmisse ville være et forsvarlig skritt.

Da hun ankom Egypt mai 1945 kom Fawzia raskt til hektene igjen, men noen retur til Iran kunne hun ikke tenkte seg. Hun nektet å svare på brev, telegrammer og private meldinger sendt fra Sjahen, og anså seg som skilt fra ham. I 1948 sendte hoffet i Teheran ut en pressemelding om at legene har forbudt dronning Fawzia å vende tilbake til klimaet og høyden i Teheran, og at paret var blitt enige om å skille seg. Fawzia satte aldri sine ben i Iran igjen.

Gift igjen

28. mars 1949 giftet prinsesse Fawzia seg med oberst Ismail Chirine (eller Shirin) (1919–1994). Han var utdannet ved Cambridge og en gang egyptisk krigsminister. I motsetning til sitt første ekteskap, giftet Fawzia seg denne gang av kjærlighet, og forholdet varte livet ut.

De fikk to barn sammen: en datter og en sønn: Nadia Chirine (1950 – 2009) og Hussein Chirine (1955 – 2016)

Sjahen giftet seg med Soraya i 1951. Da ekteskapet ikke førte til barn, skilte paret i lag. I 1959 giftet han seg for tredje gang med Farah Diba. Du kan lese om bryllupet her.

I 1952 ble monarkiet avskaffet i Egypt. Fawzias bror kong Faruk dro i eksil, men Fawzia ble boende i Alexandria med sin familie. Hun døde 2. juli 2013 i en alder av 91 år, og ble gravlagt i Kairo ved siden av sin andre ektemann.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *