Irene av Nederland, fyller 80 år – 60-tallets skandaleprinsesse

Irene av Nederland skapte store overskrifter da hun giftet seg i 1964, enda brudgommen var en prins. Men prinsen var katolikk og ekteskapet medførte at ingen av brudens medlemmer kom i bryllupet og Irene ble fjernet fra arvefølgen. Nå har hun fylt 80 og skilt for lengst.

Prinsesse Irene av Nederland med tiara fra Bourbon-Parma-familien.
Prinsesse Irene av Nederland på 60-tallet med tiara fra Bourbon-Parma-familien. Den ble dessverre senere stjålet.

Irene av Nederland

5. august 1939 fødte tronarving prinsesse Juliana av Nederland sin andre datter. Juliana hadde giftet seg med prins Bernhard av Lippe-Biesterfeld i 1937, og paret hadde fra før av datteren Beatrix. Den nye prinsessen, som sin fødsel var nummer tre i arvefølgen, etter moren og Beatrix, fikk navnet Irene Emma Elisabeth. Senere fikk Irene selskap av to søstre til: prinsessene Margriet (f.1943) og Christina (f.1947).

Juliana av Nederland i 1943 med sin mann Bernhard og to eldste døtre Beatrix og Irene.
Juliana av Nederland i 1943 med sin mann Bernhard og to eldste døtre Beatrix og Irene.

I likhet med Norge, ble også Nederland okkupert av nazistene under Den annen verdenskrig. Og i likhet med den norske kongefamilien, flyktet den nederlandske, med dronning Wilhelmina i spissen. I mai 1940 kom de seg over til Storbritannia. Irene, som betyr gresk for fred, var ennå ikke døpt og den seremonien ble faktisk holdt i Buckingham Palace med dronning Elizabeth, senere dronningmoren, som fadder.

Krigen hardnet enda mer til og da London ble bombet syns man det var tryggest at Juliana og barna flyttet til Canada. Etter krigens slutt, vendte kongefamilien tilbake til Nederland. I 1948 abdiserte Wilhelmina og Juliana ble dronning. Dermed rykket Irene opp på andreplass i den nederlandske arvefølgen.

Prinsemangel

Av de fire søstrene var det Irene som utviklet seg til å bli en glamorøs prinsesse. Hun var vakker og kledde seg svært elegant. Spekulasjonene begynte å gå om hvilken prins som kunne passe. Men det var ikke lenger så lett for prinser og prinsesser å gifte seg med hverandre. I Tyskland var det rikelige med passende ekteskapsemner, men krigen hadde gjort det umulig å gifte seg med noen av dem. Som eksempel var det vel bare kong Baudouin i Belgia som var i passene alder for hans norske kusine prinsesse Astrid. I tillegg var naturligvis tiden for tvangsgifte for lengst over. Som tingene utviklet seg var det bare Irene av søstrene som fant seg en prins, men det likevel så feil som det kunne bli.

Dronning Juliana med sin mann prins Bernhard, og døtrene Beatrix, Irene og Margriet.
Dronning Juliana med sin mann prins Bernhard, og døtrene Beatrix, Irene og Margriet.

En spansk tronarving

Prinsesse Irene begynte å studere på universitetet i Utrecht. Deretter flyttet hun til Madrid for å lære seg bedre spansk. Tanken var å bli tolk.  Mens hun var i Madrid, traff hun prins Carlos Hugo av Bourbon-Parma. På denne tiden var Spania en republikk under general Franco, men det var klart at han ønsket at monarkiet skulle reintroduseres etter hans død. Det var to familier som mente de burde bli Spanias neste kongefamilie. Den mest åpenbare arvingen var Juan Carlos, men Carlos Hugo hadde også en mulighet.

Irene av Nederland
Irene av Nederland

Irene og Carlos Hugo ble forelsket og ville gifte seg, men det var flere skjær i sjøen – ikke minst religion. Det var utenkelig at Carlos Hugos hustru kunne være noe annet enn katolikk, om de skulle bli kongepar av Spania. På en annen side var det utenkelig for den nederlandske regjeringen, den gang, å gi tillatelse til at prinsessen, og tronarving, ble katolikk. (Dronning Maxima konverterte ikke da hun giftet seg og er fortsatt katolikk). Irene innså at hun måtte bli katolikk om hun skulle gifte seg med Carlos Hugo, og uten å fortelle hverken familie eller regjering konverterte hun i all hemmelighet til katolisismen sommeren 1963.

Juliana støttet datteren

I februar 1964 ble forlovelsen mellom prinsessen og Carlos Hugo av Bourbon-Parma kjent. Juliana støttet alltid sine døtre selv når de valgte en «diskutabel» ektefelle, men Bourbon-Parma-familien lagde problemer da de insisterte på at Irene måtte beholde sin plass i arvefølgen. Det var unødvendig konfliktskapende. Skulle det hende Beatrix noe, ville Irene bli Dronning av Nederland, og det var helt utenkelig om hun i tillegg var dronning av Spania. Ja, det var mer enn utenkelig, det var ulovlig. I Nederlands grunnlov står det tydelig at landets statsoverhode kun skal regjere over Nederland og ikke noe annet «territorium».  Dermed søkte ikke Irene om regjeringens for å gifte seg, og med det mistet hun automatisk sin plass i arverekken.

Irene av Nederland og Carlos Hugo av Bourbon-Parma giftet seg i Roma 29. april 1964.
Irene av Nederland og Carlos Hugo av Bourbon-Parma giftet seg i Roma 29. april 1964.

Paret gifte seg 29. april 1964 i Roma. Det var dagen før Juliana fylte 55 år og noen mente at Irene kunne ha valgt en bedre dag. Ingen medlemmer av Irenes familie kom til seremonien i Basilica di Santa Maria Maggiore, men de fulgte begivenheten på TV hjemme hos prinsesse Irenes farmor Armgard. Foran TV satt de fleste nederlendere også å så «slutten» på en skandale som hadde vart et år. Utrolig nok inntraff et strømbrudd under vielsen som hindret kongefamilien i å få med seg slutten av seremonien.

Irenes formue får ben å gå på

Irene av Nederland
I sine gifte år var Irene av Nederland en svært glamorøs prinsesse.

Etter bryllupet støttet Irene aktiv i sin manns høyreorienterte politikk. Familieslottet Lignières i Frankrike ble restaurert med hjelp av Irenes penger og Carlos Hugos kamp for å bli spansk konge, ble finansiert gjennom hennes private formue. Etter hvert beveget paret seg bort fra høyreekstremisme til venstreorienterte sympatier, samtidig som de ble en del av det internasjonale jet-settet.

Irene av Nederland med sine fire barn: Carlos, tvillingene Margerita og Jaime, og Carolina.
Irene av Nederland med sine fire barn: Carlos, tvillingene Margerita og Jaime, og Carolina.

Carlos Hugo og Irene skulle etter hvert få fire barn: Prins Carlos (f.1970), tvillingene prins Jaime og prinsesse Margarita (f.1972), og prinsesse Carolina (f.1974). Irene og Carlos Hugo hadde jobbet hardt for å bli anerkjent som Spanias neste kongepar, men ble ignorert av Franco og da den gamle diktatoren døde i 1975, var det Juan Carlos som ble konge, som forventet. Det tok luftet ut av bevegelsen for Carlos Hugo og han ga opp sitt krav i 1979. Da var også ekteskapet hans på hell. Irene og Carlos Hugo ble skilt i 1981.

Irene av Nederland blir naturverner

Etter skilsmissen tok Irene med seg sine fire barn og dro tilbake til Nederland. Nå var det slutt på det kongelige livet og jet-setlivet. Hun gjorde mange huslige oppgaver selv og begynte å engasjere seg for naturvern. I 1995 ga hun ut boken «Dialogue with Nature». I boken uttrykte hun sine tanker om at mennesket er fremmedgjort fra den naturlige verdenen, men det nederlandsk press grep fatt i var passasjer der prinsessen fortalte om samtaler med trær og delfiner.

Gjennom sine fire barn er Irene bestemor til ti. Hennes eksmann Carlos Hugo døde i 2010.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *