Kronprinsesse Stéphanie av Østerrike

Hun ble enke 24 år gammel da ektemannen begikk selv­mord med sin elskerinne. Det begynte ikke bra for kronprinsesse Stéphanie av Østerrike, men etter mange prøvelser fant hun lykken til slutt.

Prinsesse Stephanie etter hun giftet seg for andre gang.

Det var ingen høflighetsvisitt kronprins Rudolf av Østerrike dro på da han i mars 1880 besøkte Brussel. Den urolige og vanskelige prinsen var under sterkt press fra sin far, keiser Franz Josef, til å gifte seg. Ingenting annet enn en katolsk prinsesse kunne duge og Rudolf syntes vel at 15 år gamle prinsesse Stéphanie av Belgia var like god som noen annen, for to dager etter det første møtet var de forlovet.’

Stephanie og Rudolf som nyforlovet.

Noe bryllup kunne ikke komme på tale med det første, viste det seg, for den nyforlovede prinsessen var ennå ikke ferdig med puberteten. Først året i 1881 ble den 17 år gamle prinsessen viet til den 22 år gamle kronprinsen. Dobbeltmonarkiet Østerrike–Ungarn var på høyden av sin makt og innflytelse, og var en stormakt i Europa. Stéphanie hadde gjort et godt parti med Rudolf, og en dag skulle hun bli landets keiserinne. Nå gjaldt det én ting: å skaffe Østerrike en arving.

Stygg kamel

Stéphanie var kanskje ikke blant de aller skarpeste eller vakreste, og noen særlig utdannelse hadde hun heller ikke fått. I forhold til sin svigermor, den legendarisk vakre keiserinne Elisabeth, kalt «Sissi», falt hun i så måte helt igjennom. Men i motsetning til sine overspente og nevrotiske svigermor var ikke Stéphanie sky, og hun likte å representere.

Bare 15 år gammel giftet Elisabeth seg med keiser Franz Josef og ble keiserinne. Hun var berømt for sin skjønnhet, men keiserinnerollen ville hun ikke ha.

Sissi var ekstremt selvopptatt, slet med psykiske problemer og lot ikke keiserinnerollen komme i veien for sykelig rastløshet som førte til at hun var konstant på reisefot. Ved hoffet i Wien ville hun i alle ikke være. Men Stéphanie høstet ikke mange lovord hos Sissi for at hun «holdt fortet» og faktisk gjorde en jobb. Tvert imot, den selvsentrerte Sissi kalte Stéphanie for «den stygge kamelen». Heldigvis satte svigerfaren, keiser Frans Josef, stor pris på Stéphanie. Var det noe han selv var, så var det pliktoppfyllende, og han likte å se samme egenskap hos andre.

Ekteskapelig katastrofe

Ekteskapet med Rudolf var aldri lykkelig. Ektefellene var så forskjellige at det ville ha krevd stor modenhet fra begge parter om det skulle ha gått, og det hadde de ikke: Stéphanie var ung og visste ikke mye om livet. Rudolf var svært intelligent, men var også nervøs og impulsiv — og utviklet etter hvert et narkotikaproblem. Han brukte både kokain og morfin.

Rudolf syntes bruden hans var dum og utiltrekkende, og Stéphanie ble fort klar over at mannen hennes ikke elsket henne. I vognen etter vielsen hadde de lite å si hverandre: «Helt forgjeves ventet jeg på et snilt eller ømt ord fra ham,» fortalte Stéphanie mange år senere.

Stephanie og datteren Elisabeth.

I september 1883 fikk paret datteren Elisabeth — oppkalt etter bestemoren, selvfølgelig. Men selv ikke det brakte ektefellene nærmere hverandre. Og da det viste seg at Rudolf hadde smittet sin unge hustru med en kjønnssykdom, eksisterte ekteskapet bare i navnet. Stéphanie ble steril som følge av sykdommen og hun kom altså ikke til å bli mor til flere barn. Man kan lett forestille seg den bitterhet hun må ha følt mot mannen sin. De kunne begge hatt lyst til å komme seg ut, men en skilsmisse var en umulighet. Rudolf skulle likevel finne en «løsning».

Den store skandalen

Hva som egentlig skjedde 30. januar 1889 på jaktslottet Mayerling, er aldri helt blitt avklart. Den 30 år gamle kronprins Rudolf ble funnet død sammen med sin 17 år gamle elskerinne, baronesse Marie Vetsera. Kronprinsen skal først ha skutt Marie og siden seg selv, trolig som en del av en selvmordspakt. Men det kan også være at prinsen først myrdet Marie og siden skjøt seg selv. Uansett, skandalen, at landets tronarving og fremtid ikke så noen fremtid, var total.

Kronprins Rudolf på lit-de-parade.

I det katolske Østerrike kunne ikke mennesker som hadde tatt sitt eget liv begraves av Kirken, så hoffet forsøkte først å bortforklare dødsfallet som hjertesvikt, og han fikk sin religiøse begravelse. Liket av Marie Vetsera ble i all hemmelighet smuglet ut, og hun fikk en svært beskjeden begravelse. Men det var flere ofre: Med ett var Stéphanie helt på sidelinjen i det østerrikske hoffet. Aldri skulle hun bli keiserinne, og ikke var hun mor til en fremtidig keiser. Hun var 24 år gammel og helt overflødig.

Endelig lykkelig

De neste 10 årene brukte Stéphanie på å reise. Noe godt forhold til sin eneste datter klarte hun ikke å få til. Etter hvert traff hun en mann som hun kom til å elske, og i 1900 giftet Stéphanie seg med ungarske grev Elemér Lónyai. Det ble ansett som en pinlig lav rang for en av Stéphanies sosiale sjikt, ikke minst hennes egen familie. Hennes egen datter brøt all kontakt med henne og faren nektet henne å besøke moren da hun lå døende. Trolig syntes Stéphanie at hun hadde ofret nok for familien. Helt likeglad med titler og posisjon var Stéphanie ikke, for i 1917 ble greven utnevnt til fyrste av den nye keiseren, Karl 1.

Stephanie og Elemér Lónyai

Paret slo seg ned på grevens slott i Ungarn, og levde der til slutten av Den andre verdenskrig. Da okkuperte Den røde armé Ungarn og som keiserlig og fyrstelig torde de ikke å bli værende. Paret søkte tilflukt i et kloster der døde Stéphanie, 81 år gammel, 23. august 1945. Hennes ektefelle gjennom 45 år, fyrst Lónyai, døde året etter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *