Maria Alexandrovna – født privilegert, men døde skuffet

Maria Alexandrovna ble født som russisk storfyrstinne, og som gift ble hun hertuginne av Edinburgh og deretter storhertuginne av Sachsen-Coburg og Gotha. Men da Maria på slutten av sitt liv opplevde å ha blitt tiltalt som fru Coburg, skal hun tatt sin død av det.

Maria Alexandrovna hadde en fantastisk smykkesamling. Hun likte å vise seg og sette sine britiske svigerinner på plass.

Maria ble født 17. oktober 1853 på Tsarskoje Selo, som er den keiserlige «landsbyen» like utenfor St. Petersburg i Russland.  Hun var eneste datter til keiserparet  Alexander 2. og Maria Alexandrovna, men ikke deres eneste barn. Maria vokste opp vokste opp med seks brødre, så det er ikke vanskelig å tenke seg at hun ble et forkjælet barn, i tillegg til at hun og faren hadde et veldig nært forhold. Moren kom hun ikke så godt ut av det med. 

Maria Alexandrovna med sin far Alexander 2. og fem av sine brødre. Gutten bak skrivebordet ble senere tsar Alexander 3.

Maria fikk en god utdannelse av egen guvernante, og snakket engelsk, fransk og tysk flytende, i tillegg til russisk. Men hennes guvernante beskriver hennes som sta og uinntagelig for argumenter. 

Vesle Maria i en utrolig kjole.

Som datter at tsaren var Maria rikets fremste kvinne, etter moren, og hennes karakter ble naturlig nok preget av å være født i en så opphøyet posisjon. Det er ikke vanskelig å finne beskrivelser av negative karaktertrekk ved henne: selvrettferdig og arrogant går igjen. Hun forlangte å få viljen sin og var flink til å kommandere. Mange vanskeligheter i livet hennes oppstod på grunn av hennes steile karakter. 

Storfyrstinne Maria Alexandrovna Romanova som ung pike.

Møter prinsen

Under en familieferie i Danmark i 1871 møtte Maria prins Alfred av Storbritannia, sønn nummer to og fjerde barn til dronning Victoria og Albert. Moren hadde gitt ham tittelen Hertugen av Edinburgh og han var også arving til de to hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha i Tyskland etter sin onkel (prins Alberts eldre bror). 

Maria og Alfred ble forelsket og ville gifte seg, men ingen av de unges foreldre syntes dette var noen god ide. De unge sto likevel på sitt, og paret giftet seg 23. januar 1874 i Vinterpalasset i St. Petersburg. Tsaren håpet at Maria og Alfred ville bo i Russland og han innredet en nydelig leilighet til dem, men det kunne nok ikke Alfred tenke seg, og paret la i vei til Storbritannia. Da de kom tilbake til London, bosatte de seg i Clarence House i London (det er der Charles og Camilla bor i dag).  

Marias og Alfreds bryllup i St. Petersburg.

Fun fact: Ekteskapet med en russisk storfyrstinne var så populært at London-bakeriet Peek Frean bestemte seg for å lage en ny kjeks for å feire, nemlig Mariekjeks!  Den kongelige forbindelsen vises i ordet «regal» og «Marie» på oversiden. Kjeksen ble en stor suksess og kort tid etter ble den produsert i flere andre land, deriblant Norge.

Marie og Alfred fikk fem barn:

  • Alfred, kalt Affie, – arveprins av Sachsen-Coburg og Gotha (1874-1899).
  • Marie, kalt Missy, (1875-1938) – gift med kong Ferdinand av Romania.
  • Victoria Melita (1876-1936) – gift (1) med storhertug Ernst Ludwig av Hessen og av Rhinen (skilt) og (2) storhertug Kirill Vladimirovitsj av Russland.
  • Alexandra (1878-1942) – gift med prins Ernst av Hohenlohe-Langenburg.
  • Beatrice (1884-1966) – gift med infant Alfonso av Spania, hertug av Galliera.

Du kan lese min artikkel om datteren Marie/Missy her.

Vil være fremst

Den nye hertuginnen av Edinburgh viste ingen tegn på ydmykhet i sitt hjemland. Tvert imot. Hun var, tro mot sin natur, nedlatende og hovmodig, men nå var hun ikke på hjemmebane og fikk for første gang motstand. Noen lærdom av dette trakk hun imidlertid ikke. Marie, som var den nye versjonen av navnet hennes, var vant til det russiske hoffets overdådige prakt og storslagne fester, og syntes det britiske hoffet falt helt gjennom ved sammenligning. 

Dronning Victoria og hennes yngste datter prinsesse Beatrice med Maria, Hertuginnen av Edinburgh i midten.

Hun syntes også at hun som datter av en keiser måtte få forrang over alle kongelige kvinner, med unntak av dronning Victoria. Selv kronprinsessen, prinsesse Alexandra av Wales, burde ifølge Maria  komme etter henne. Alexandra var tross alt bare datter av en konge! Det britiske hoffet ristet på hodet. Maria ga seg ikke og fikk sin far til å støtte kravet hennes, uten at det hjalp. Hun måtte tåle å komme etter Alexandra. 

Ekteskapelig misære

Det gikk seg aldri til for Marie i Storbritannia og det ble til at hun holdt seg borte så lenge og så ofte som mulig. Alfred var i marinen og var stasjonert flere steder i Imperiet. Blant annet bodde familien i flere år på Malta. De bodde også i lange perioder i Coburg og bygde et slott der også. Det står den dag i dag og heter fortsatt Palais Edinburgh. 

Maria og Alfred med sine to eldste barn: Affie og Missy.

Ekteskapet var ikke lykkelig. Alfred var sjelden hjemme og hadde stadig affærer, i tillegg til at han utviklet seg til å bli alkoholiker. Senere fortalte Marie en av døtrene at hun følte hun aldri var noe mer enn ektemannens «lovlige elskerinne». De kranglet mye om barna, noe som bidro til parets ekteskapsproblemer. Stort sett var det Marie som vant. 

Et eget rike

I august 1893 ble ektemannen den regjerende storhertugen av Sachsen-Coburg og Gotha etter at hans barnløse onkel, Ernst 2, døde. Den nye hertuginnen, Marie, var veldig fornøyd med sin nye stilling. Nå hadde hun sitt eget rike, om enn lite. Her var hun suveren og ble ikke lenger overgått av svigerinnen eller måtte utholde sin svigermors konstant voktende øye. Fra det tidspunkt tilbrakte Marie sjelden noen tid i Storbritannia. 

14. mai 1896 ble tsar Nikolaj 2. kronet, og Marie med familie var naturligvis selvskreven.

Som ofte med folk som er opptatt av seg selv og sine egne behov, var Marie mindre opptatt av andres. Hun hadde som mål å få giftet døtrene bort så tidlig som mulig, før de hadde begynt å få en egen vilje, som hun sa. Den eldste og vakreste av døtrene var Marie, kalt Missy. Hun ble forelsket i sin fetter, den britiske tronarvingen Georg, og han i henne. Men det ville ikke moren ha noe av og skjøv datteren over til den rumenske kronprinsen Ferdinand. Missy var bare 17 år. Det var de to neste døtre også da de giftet seg, bare den yngste ventet til hun var 25.

Marie med sine tre yngste døtre.

Sønnen Affie var mest opptatt av gambling, drikking og kvinner. Allerede i 1892 hadde han pådratt seg syfilis, en sykdom det ikke var noe kur for. Sykdommen utviklet seg raskt og da foreldrene feiret sølvbryllup i 1899 var den 24 år gamle mannen svært syk på kropp og sjel. 

Den store tragedien

Marie og Alfred feiret sitt sølvbryllup 23. januar i Coburg og ingen kunne annet enn å legge merke til at sønnen ikke var til stede. Han skal ha bli nektet å gifte seg med kvinnen han elsket, og prøvde å begå selvmord ved å skyte seg midt under foreldrenes feiring. Forsøket mislyktes og moren prøvde å skjule det hele ved å sende sønnen av sted med tog til Syd-Tyrol. Reisen ble for mye for ham og Affie døde 6. februar. Dødsfallet skjøv ektefellene enda lenger fra hverandre. Alfred klandret Marie, som hadde hatt ansvaret for sønnens utdannelse og oppvekst. 

Affie med syn yngste søster Beatrice og Elsa av Würtemberg. Hans foreldre forsøkt å løse sønnens problemer ved å finne en passende brud til ham. Elsa var en av dem, men det ble til ingenting.

Alfred selv var ingen frisk mann. Allerede året etter sølvbryllupet, i 1900, døde han av strupekreft. Siden deres eneste sønn allrede hadde gått bort, gikk storhertugtronen videre til nevøen Charles Edward (som ble faren til prinsesse Sibylla av Sverige). 

Du kan lese om Sibylla her.

Maria Alexandrovnas verden kollapser

Marie var ikke mer enn 46 år da hun ble enke i 1900. I tiden frem mot Den første verdenskrig fortsatte hun å bo i Coburg og besøke familien i Russland og sine døtre. Men aller mest tilbrakte hun sine dager i alpelandsbyen Tegernsee. Ved utbruddet av krigen der Tyskland og Østerrike stod mot Russland, Frankrike og England, tok hun tysk side. Dette til tross for at ektemannen var født britisk prins og to av hennes døtre, Missy og Victoria Melita, stod på den andre siden. 

Da krigen var over i november 1918 var Maries verden helt annerledes. 19 medlemmer av tsar-familien var myrdet, og Russland var blitt kommunistisk. Hennes siste gjenværende bror, storhertug Paul, ble myrdet av bolsjevikene i januar 1919, og etterlot Marie som den siste i sin generasjon.

I etterkant av krigen mistet Maria sin store formue da mesteparten av den stod i et fond i Russland, som kommunistregimet straks beslagla. Hennes britiske inntekt var i utgangspunktet ikke stor og etter krigen så hun ikke noe til den, muligens fordi hun hadde holdt med Storbritannias fiender under krigen. For i det hele tatt ha noe å leve av ble hun tvunget til å selge mange av de flotte smykkene sine. 

Maria Alexandrovna i 1914.

Maria Alexandrovna dør

Marie dro i eksil til Zürich i Sveits. I juli 1920 skrev hun: «Jeg er full av avsky for den nåværende tilstanden i verden og menneskeheten generelt … De har ødelagt mitt elskede Russland, mitt høyt elskede Tyskland.» Hun var en ødelagt kvinne selv også. Hun som alltid hadde hun vært nokså rund, ble tynn og skjelvende. Men selv om hun hadde blitt rammet av mageproblemer, kom hennes død uventet. Åtte dager etter hennes sekstisyvende bursdag, den 24. oktober 1920, døde hun av et hjerteinfarkt mens hun sov. Legenden forteller at hun skal ha mottatt et telegram adressert til «Frau Coburg» som opprørte henne så sterkt at hun tok sin død av det.

Maria Alexandrovna ble gravlagt sammen med Alfred i hertugfamiliens mausoleum i Coburg.

Etter hennes død ble Palais Edinburgh overlatt til datteren Alexandra. Villaen bak den, som hadde utgjort en del av boligen, ble overlatt til Victoria Melita og ble kjent som Kirill Palace. Begge bygningene ble til slutt solgt til regjeringen rundt 1940.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *