Til bryllupet i 1947 fikk Elizabeth en meandertiara av sin svigermor, prinsesse Alice av Battenberg. Det lille, elegante og vakre hodesmykket falt imidlertid ikke i smak hos svigerdatteren. Elizabeth brukte det aldri, men datteren Anne bar den ofte som ung, og Alice’ oldebarn Zara Philips valgte meandertiaraen da hun stod brud.
For å forklare er meanderbord eller meander et ornament der linjen i en bord danner en rekke med gjentakende, spiralaktige buktninger av rettvinklede haker. Det ble mye brukt som dekor i det gamle Hellas og blir derfor forbundet med det som er gresk.
Ukjent opphav
Det ser ut til at prinsesse Alice av Battenberg var den første eieren av smykket, men vi har ingen opplysninger om når hun har fått det eller av hvem. Men en brukbar gjetning er 1903, som er året da hun giftet seg med prins Andreas av Hellas. Det var neppe noen hennes egen nærmeste familie, eller svigerfamilie, som ga Alice smykket. Der var det ikke mye penger. Men kanskje var tiaraen en gave fra hennes rike tante Ella, som var gift med tsarens onkel. Fra tsaren selv fikk Alice et diamant- og akvamarintiara.
Tiaraen er laget av diamanter og vi se at meandermotivet er brutt tre ganger: En laurbærkrans i midten og to palmettmotiver på hver side. Den anerkjente juvelhistorikeren Geoffrey Munn skriver i «Tiaras» at smykket er fransk og laget ca. 1900, og at det kan være det berømte juvelérfirmaet Cartier som står bak. I alle fall så finnes det bilder fra kataloger med bilder som ligner veldig, skriver Munn.
Meandertiara til svigerdatter
Det første bildet vi kjenner til av prinsesse Alice med hennes meandertiara er tatt i 1914. Der sitter hun som en vakker ung mor med sine fire døtre. Attpåklatten og Alice’ eneste sønn kom til verden i 1921, og det er som kjent prins Philip.
Alice og Andreas feiret sitt sølvbryllup i 1928. Etter det gikk ekteskapet i oppløsning, ikke minst fordi Alice ble mentalt syk og fikk sterke religiøse vrangforestillinger. I åtte år gikk hun ut og inn av institusjoner før hun hentet seg inn igjen og kunne treffe familien. Men hun beholdt sin intense religiøse tro og stiftet etter hvert sin egen nonneorden.
Hennes fire døtre giftet seg alle i løpet av ett år (1930-31) med tyske fyrster. Slik gikk det ikke for Philip. Han hadde flyttet til familien i Storbritannia for å gå på skole. I løpet av krigen ble han forelsket i det britiske kongens datter, prinsesse Elizabeth, og 14. november 1947 stod bryllupet Westminster Abbey. At sønnen gjorde et slikt strålende parti, var Alice naturligvis glad for. Hun ofret tiaraen hun hadde fått av tsar Nikolai, slik at Philip kunne bruke diamantene til å gi sin brud et armbånd. Selv ga hun sin svigerdatter meandertiaraen.
Du kan lese min artikkel om prinsesse Alice her.
Du kan lese min artikkel om bryllupet mellom Elizabeth og Philip her.
Smykket en brud
Elizabeth selv har aldri vist seg med smykket, i alle fall ikke offentlig. Ikke før datteren Anne ble voksen begynte å representere, kom denne vakre tiaraen frem igjen. Ifølge Leslie Fields i boken «The queens jewels», ga Elizabeth sin meandertiara til Anne i 1972. Men «gitt» bør nok tas med en klype salt, og sannsynligvis har Anne bare livslang rett til å bære smykket. Etter hennes tid vil trolig tiaraen, som er et av få minner etter prins Philips mor, vende tilbake til de kongelige samlinger. Uansett, meandertiaraen har vært i jevnt bruk av prinsesse Anne opp til denne dag.
I 2011 giftet hennes datter Zara, seg med rugbyspilleren Mike Tindall. Vielsen ble holdt i en liten kirke i Skottland og da bruden viste seg ved sin fars arm, var det med nettopp Alice av Battenberg, brudens oldemors, meandertiara, som Zara bar. For prins Philip må det ha vært et ekstra vakkert øyeblikk.
