Prinsesse Margaret – født for 90 år siden

Prinsesse Margaret hadde talenter og egenskaper som kanskje kunne ha blomstret om hun ikke hadde levd et liv i full offentlighet. Hennes mindre tiltalende egenskaper verken ville eller kunne hun skjule: egensindighet, tålte ikke å bli sagt imot og dessverre manglet hun evnen til å forene sin kongelige status med et ønske å leve uortodoks. Da hun døde 9. februar 2002 71 år gammel var hun utslitt, og mange kunne ikke annet enn å beskrive livet hennes som en tragedie.

Prinsesse Margaret.
Prinsesse Margaret.

Prinsesse Margarets uforløst liv

Prinsesse Margaret må beskrives som en sammensatt skikkelse, som til tross for sin opphøyde stilling, manglet evnen til å håndtere livet selv. Fra hun seks til hun var 18 var Margaret nummer to i arvefølgen. Det ga henne en sterk følelse av viktighet, for det var en rolle fylt med mange forpliktelser, men baksiden var at hun nøt få av de privilegiene som ble hennes storesøster til del.

Margaret og Elizabeth, mens de ennå var prinsesser av York, sammen med farmor dronning Mary. Den gamle dronningen var veldig opptatt av at de skulle lære historie. Matematikk mente hun var mindre viktig. Det var jo ikke slik at de noensinne kom til å føre husholdningsregnskaper, mente hun.

Utvilsomt mest dramatisk var at det ble umulig for henne å gifte seg med mannen hun ville ha, fordi han var skilt. At hoffet og familien kunne gripe inn på en slik måte, måtte føles veldig krenkende og det kom til å kaste en lang skygge over resten av livet hennes.

I sine mer modne år, da dronningens barn vokste til og giftet seg, fikk prinsesse Margaret mindre oppmerksomhet naturlig nok. Hun fortsatte med representasjonsoppdrag, men dessverre for henne maktet hun ikke å finne noe som hun brente for, i motsetning til hennes niese, prinsesse Anne, som i over 50 år har arbeidet for Redd Barna.

Kongsdøtre

Margaret ble født på Glamis Castle i Skottland 21. august 1930 – fire og et halvt år etter Elizabeth. Søstrene forble nære og hengivne fra først stund til Margaret døde. Ikke så rart kanskje, for søstrene hadde jo bare hverandre i det rare livet sitt.

De første årene var de kanskje ikke så merkverdige. Prinsessene var veldig populære i pressen, men det var jo aldri meningen at de skulle bli selve kongefamilien. Det endret seg 11. desember 1936 da onkelen deres, kong Edvard 8., abdiserte for å gifte seg med mrs. Simpson, og overlot tronen til den faren deres. Den nye kongen tok navnet Georg 6. og i mai 1937 stod kroningen. De to små prinsessene, nå kongsdøtre, fikk være med og var bedårende med små, og lette, forgylte kroner og kapper.

Kroningen i 1937. Syv år gamle Margaret insisterte på å være med.
Kroningen i 1937. Syv år gamle Margaret insisterte på å være med.

Det vanskelige livet som nummer to

Inntil da hadde foreldrene vært nøye med å behandle sine to døtre likt, som alderen tillot. Men nå ble det annerledes. Prinsesse Elizabeth skulle forberedes til å bli monark. Dermed oppstod det «gamle» problemet med nr 2: Hvordan sørge for at de ikke blir sjalu og misunnelig på den åpenbare forskjellsbehandlingen? Og løsningen har ofte vært å skjemme dem bort, og det var det som skjedde med Margaret. Hennes livlige og litt frekke vesen ble nær sagt dyrket av hennes far.

Prinsessene Elizabeth og Margaret som tenåringer.
Prinsessene Elizabeth og Margaret som tenåringer.

Hverken Elizabeth eller Margaret gikk noensinne på skole, men fikk privatundervisning hjemme. Undervisningen var mangelfull, og like ille var det at de aldri fikk målt kreftene sine med jevnaldrende. Også det var med på å forme deres karakter, men viser hvor forskjellig de var som typer. Da Elizabeth savnet mer utdannelse, sørget hun for å få den i voksen alder. Margaret spilte helst prinsessekortet og fikk folk til å føles seg utilpass.

Bare en søster

Etter hun fylte 18 begynte Margaret å leve et mer selvstendig liv og var midtpunktet i en vennekrets bestående i all hovedsak av aristokrater. Hennes offentlige plikter økte også, men hun ble ikke mer tilfreds av den grunn.

Glad og boblende av latter, og ganske morsom også – men fryktelig skarp om noen trodde de kunne trå henne for nære. Sammenlignet med den skikkelig Elizabeth, var den skjønne Margaret en populær skikkelse hos pressen, men allerede nå begynte følelsen av tomhet å sette inn. Festene kom oftere og varte lenger, og alkoholkonsumet økte. Fra hun var 15 hadde hun røkt, og det ble mange sigaretter per dag.

Du kan lese om prinsesse Margarets Dior-kjole her.

Farens død i februar 1952 ble et fryktelig sjokk for henne, for Margaret holdt uendelig mye av ham. Dødsfallet førte også til at hun og dronningmoren flyttet fra Buckingham Palace til Clarence House. Margaret var ikke lenger kongsdatter, men søsteren til dronningen. Elizabeth og Philip hadde i tillegg fått to barn og Margaret rykket nedover arverekken. Hun var 22 år og hadde på en måte nådd toppen av viktighet.

Margaret og Elizabeth i 1951, men prinsesse Anne mellom seg.

Den umulige kjærligheten

Allerede før faren døde hadde Margaret blitt forelsket en av hans adjutanter, Peter Townsend. Han var en høyt dekorert krigshelt, men det var dessverre ting som gjorde ekteskap umulig. At han var 16 år eldre fikk så være, men hovedproblemet var at han skilt. Det var helt uakseptabelt for et medlem av det britiske kongehuset.

Like etter kroningen i 1953 ble forholdet kjent, og Margaret gjorde det klart for Elizabeth at hun ville gifte seg. Dronningen ønsket sin søster alt godt, men så også problemene. Det ble til at hoffet skilte Peter og Margaret i håp om at det skulle gå over.

Hadde Margaret vært villig til å gi opp sin tittel og plass i tronfølgen, hadde nok ekteskapet vært mulig, men det ville ikke Margaret. Etter to år ga hun opp og sendte ut en pressemelding med de berømte ordene: «I would like it to be known that I have decided not to marry Group Captain Peter Townsend». De fleste følte med henne og syns det var hardt.

De fortsatte å treffe hverandre fra tid til annen, men så flyttet Peter utenlands og forelsket seg i en annen. I 1959 giftet han seg, men han ringte Margaret for å varsle henne. Da var hun ikke sen om å annonsere sin forlovelse med Tony Armstrong-Jones.

Den rette for prinsesse Margaret?

Tony hadde gode forbindelser til overklassen, men beveget seg med like stor letthet i kunstneriske kretser, ja egentlig i alle sosiale lag. Han og Margaret delte interessen for kunst, hadde samme humor og likte seg godt i en krets med noen temmelig utsvevende skikkelser.

Du kan lese om Margaret og Tonys bryllup her.

Som gift bosatte paret seg i en 20-roms stor leilighet i Kensington Palace der de holdt fester for tv-stjerner, skuespillere, forfattere – folk som ikke tidligere var blitt invitert hjem til kongelige. Men dette var London og “the swinging sixties” og gamle klassebarrierer stod for fall. Til tross for at han giftet seg inn i kongefamilien fortsatte Tony sin fotografkarriere og høstet etter hvert stor anerkjennelse for sitt arbeid.  

Margaret på Tony var en aktiv del av «The Swinging Sixties»

I oktober 1961 ble Anthony Armstrong-Jones kreert jarl av Snowdon, og en måned senere ble parets første barn født, David. I mai 1964 kom barn nummer to: Sarah. Som mor gjorde Margaret det, kanskje overraskende, godt. Med dem evnet hun å vise dyp kjærlighet, omsorg og stolthet. Forholdet til Tony begynte å gå dårlig etter få år. De bedro hverandre og kranglet, av og til voldsomt.

Tony Armstrong-Jones, Jarlen av Snowndon med sin kone prinsesse Margaret, Grevinnen av Snowdon med sin to barn David, Viscount Linley og datteren lady Sarah Armstrong-Jones ca 1965.
Tony Armstrong-Jones, Jarlen av Snowndon med sin kone prinsesse Margaret, Grevinnen av Snowdon med sin to barn David, Viscount Linley og datteren lady Sarah Armstrong-Jones ca 1965.

Til slutt helt alene

I 1973 innledet 43 år gamle Margaret et forhold med den 25 år gamle Roddy Llewellyn. Mens Llewellyn tydelig var snill og omtenksom, var han også uforutsigbar, naiv og hadde en evne til å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet.  Selv om forholdet, som varte i syv år, ga Margaret mye lykke, ble det også ofte latterliggjort – ikke minst på grunn av aldersforskjellen. 

I februar 1976 kjørte News of the World en bredt anlagt artikkel om prinsessens nyttårsfeiring i huset hennes på Mustique i Karibbien. Roddy Llewellyn var med på mange av bildene, og det ga Tony den anledningen ha trengte til å ta ut separasjon, selv om han hadde bedratt Margaret så å si gjennom hele ekteskapet. 19. mars ble det kunngjort en formell separasjon og to år senere ble Margaret og Tony skilt. Seks måneder senere giftet Tony seg på nytt. I 1981 giftet Roddy seg og prinsessen var alene nok en gang

Den sørgelige slutten

Hennes helse skrantet tidlig, i alle fall når man sammenligner med hennes søster som selv i dag i alder av 94 rir. Siden Margaret var ung, hadde hun røkt og drukket tett. I 1985 fryktet man at hun hadde lungekreft da en del av lungen hennes ble fjernet, men hun fortsatte å være en storrøyker i flere år til. 

I 1998 fikk prinsessen hjerneslag mens hun var på ferie på Mustique. Et år senere fikk hun et nytt slag mens hun tappet vann i badekaret og forbrant føttene. Fra da av gikk det dramatisk nedover. Da prins Edward og Sophie giftet seg i juni 1999, ankom prinsesse Margaret i rullestol mens, hennes 30 år eldre mor, dronningmoren, gikk ved hjelp av en stokk! I mars 2001 fikk Margaret et nytt hjerneslag, som påvirket hennes bevegelighet i venstre side og som også svekket synet. 9. februar 2002 døde hun.

Kanskje var det prinsesse Margarets ulykke at hun var så nære dronningrollen – en jobb hun hadde vært god til – og i stedet måtte ta oppgaven av å være prinsesse, som hennes natur gjorde henne uegnet for.

One thought

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *