Prinsesse Ragnhild – født for 90 år siden

Født 9. juni 1930 ble prinsesse Ragnhild den første prinsessen født på norsk jord siden 1301. Hennes foreldre, Märtha og Olav, hadde giftet seg året før, og gleden var stor over at vi hadde fått vår egen «hjemmedyrkede» prinsesse.

Prinsesse Ragnhild i 1952. Foto: A. Thorsrud. Rude foto. Det kongelige hoffs fotoarkiv.
Prinsesse Ragnhild i 1952. Foto: A. Thorsrud. Rude foto. Det kongelige hoffs fotoarkiv.

Noe som ikke ble kjent før lenge etterpå var at Olav hadde vært til stede da Ragnhild ble født. Det var jo svært uvanlig på den tiden. Ragnhild ble også født på Slottet som den eneste så langt. Bakgrunnen var at kronprinsparets residens Skaugum hadde brent ned tre uker tidligere, og de hadde måttet flytte inn på slottet.

Kronprinsesse Märtha med sin førstefødte Ragnhild ved hennes dåp.
Kronprinsesse Märtha med sin førstefødte Ragnhild ved hennes dåp.

Det var dronning Maud som bar sitt første barnebarn til dåpen med navnene Ragnhild Alexandra. Det første navnet var nok valgt fordi det var så rotnorsk. Riktignok kunne ikke kvinner arve den norske tronen (men vesla stod i arverekken til den britiske), men lover kan endres, og skulle det skje, hadde de et flott dronningnavn klart med røtter tilbake til vikingtiden. Alexandra var etter prinsessens oldemor, britiske dronning Alexandra, som hadde gått bort fem år tidligere.

To år senere fikk Ragnhild en søster, Astrid. Gleden var igjen stor, men den store nasjonale begeistringen kom 21. februar 1937 da Harald ble født, og arvefølgen sikret.

Du kan lese om Olav og Märthas bryllup her.

Prinsesseskole

Ragnhild og Astrid var så nære hverandre i alder at det var naturlig at de begynte på skolen sammen. Men det var ingen vanlig skole for prinsessene. Kronprinsesse Märtha inviterte noen passende piker til å en liten privatskole på Skaugum. Hverken Märtha eller Olav hadde som barn gått på vanlig skole, og syns at det ikke var rett for deres jenter heller.

Märtha og Olav med barna like før krigen. Prinsesse Ragnhild stod sin far nær gjennom hele livet.

Kong Olav har beskrevet årene han og familien hadde på Skaugum frem til 1940, som de lykkeligste i hans liv. Men så kom krigen og familien ble splittet da de måtte flykte. Märtha og barna kom seg over til Sverige og deretter til USA, der de var under hele krigen. I USA gikk de også på vanlige skoler med andre barn.

Prinsesse Ragnhild møter Erling

7. juni kunne kongefamilien endelig sette foten på norsk jord igjen (bortsett fra Olav som hadde kommet allerede 13. mai). Og to dager senere fylte Ragnhild 15 år. Det må ha vært en spesiell feiring.

Sommeren som fulgte, måtte de på ny bli kjent med Norge. Kongebarna satt også med sine krigserfaringer og da de skulle begynne på skolen igjen til høsten, orket hverken Ragnhild eller Astrid tanken på igjen ta fatt på privatskole på Skaugum. De ville gå på skole sammen med andre jenter. De fikk viljen sin.

Ragnhild helt til venstre med sin kusine Josephine-Charlotte av Belgia, Märtha, Margaretha og Astrid.

Noe skolelys var imidlertid ikke Ragnhild. Etter tre år på Nissens pikeskole tok hun realskoleeksamen i 1948. Etter det hadde hun et år på pensjonatskole i Sveits før hun tok timer på Märtha-skolen for finere søm. 11. mai 1947 ble prinsesse Ragnhild konfirmert.

I løpet av fredssommeren hadde Ragnhild truffet den 8 år eldre Erling Lorentzen, som var hennes livvakt. Han var krigshelt, kjempekjekk og full av planer og fremtidsvisjoner. Han kom fra en rederfamilie, men hadde egne planer. Erling var også dyktig i sport og elsket å seile. Det er jo en sport som betyr mye for kongefamilien da som nå, og Erling ble hyret inn for å lære prinsessene å seile.

Erling Lorentzen var aktiv motstandsmann.

Som prinsessens livvakt eskorterte henne når hun skulle ut. De så i det hele tatt svært mye til hverandre. Ragnhild ble forelsket seg så å si ved første blikk. Venninnegjengen rundt henne var klar over hennes følelser og de var veldig opptatt av ham. De ga ham kallenavnet «Guden», som nok sier det meste om hvordan Ragnhild så på Erling. Han la ikke så mye vekt på dette. For ham var Ragnhild et barn. Men etter hvert som Ragnhild ble eldre fikk han øyene opp for henne. De brevvekslet i hemmelighet, og på slutten av 40-tallet ville de forplikte seg.

Kongelig motvilje

Selv om kong Haakon var enormt respektert og populær etter krigen, var han likevel klar over hvor skjørt et monarki var. Flere nære slektninger hadde mistet sin trone. At det i det hele tatt skulle oppstå en debatt rundt hva som var rett og galt for kongehusets medlemmer var skadelig i seg selv, mente kong Haakon, og så med stor skepsis på forholdet mellom Ragnhild og Erling.

Det var ikke likegyldig hvem Ragnhild giftet seg med, selv om hun ikke hadde arverett. Det beste ville være om kronprinsens barn fant seg en kongelig å gifte seg med. På en annen side var det ikke mange prinser velge blant for Ragnhild. Tyskland hadde flere kongelige og fyrstelige familier, men en tysk prins var naturligvis helt uaktuelt etter krigen. Og foreldrene ville jo ikke tvinge henne inn et kjærlighetsløst ekteskap heller.

Prinsesse Ragnhild i 1953. Foto: A. Thorsrud. Rude foto. Det kongelige hoffs fotoarkiv.
Prinsesse Ragnhild i 1953. Foto: A. Thorsrud. Rude foto. Det kongelige hoffs fotoarkiv.

Haakon, Märtha og Olav forstod godt hvorfor Ragnhild var forelsket i Erling, men hva var det han så i henne? Sett utenfra var det vanskelig å se at hun kunne være en match for ham. Hadde Erling vært like interessert i henne om hun ikke hadde vært i besittelse av en så sjelden og eksklusiv «vare» som kongelighet? Særlig Märtha og Haakon var direkte uvillige til Erling, og la hindringer i veien. Deres ville jo hverken se Ragnhild eller kongefamilien bli brukt.

Åpent olympiaden

I boka «Vilje og motstand», biografien om Erling Lorentzen, står det: «Hun hadde nå (sommeren 1950) gjort det klart for foreldrene sine at hun ønsket å gifte seg med Erling. Hun så ikke for seg noe liv uten ham, og så definitivt ikke for seg noe liv som gift med en fyrstelig jetsetter på kontinentet.»

Ragnhild var en ytterst privat kvinne og mislikte å representere, noe hun gjorde ytterst sjeldent. Hennes mest berømte representasjonsoppgave kom uventet. I 1952 skulle de olympiske vinterlekene holdes i Oslo. Kongen skulle naturligvis åpne, men så døde hans nevø kong Georg 6. overraskende 6. februar 1952. Og mens resten av kongen og kronprinsen dro i begravelse, ble det Ragnhild som åpnet lekene 15. februar.  

Herr og fru Lorentzen

Til slutt fikk paret viljen sin. At Erling hadde forretninger i Brasil passet godt, da kunne paret flytte dit og ikke spille noen rolle i norsk offentlighet. Man fryktet at når prinsessen giftet seg borgerlig kunne Lorentzen komme til å bli en slags adelsfamilie.

Forlovelsen ble annonsert på Valentinsdagen 14. februar 1953, og foran et stort pressekorps fortalte de at bryllupet skulle stå 15. mai. Ragnhild ville med ekteskapet miste retten til å bli tiltalt Hennes Kongelige Høyhet, men prinsessetittelen beholdt hun.

Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen og Erling Lorentzen på ut av Asker kirke.
Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen og Erling Lorentzen på ut av Asker kirke.

Etter bryllupet dro paret halv kloden rundt til Rio de Janeiro, for å starte sitt liv sammen der. Selv om Ragnhild savnet sin familie, ikke minst moren kronprinsesse Märtha, som var alvorlig syk, var livet i Brasil en befrielse. Hun var glad i å stelle hjemme, handle selv og ikke minst å passe de barna: Haakon (f 1954), Ingeborg (1957) og Ragnhild (1968). De fikk også etter hvert seks barnebarn.

Ragnhild og Erling besøkte Norge ofte, og så lenge kong Olav levde hadde prinsessen en liten leilighet både på Slottet og kongsgården

Prinsesse Ranghilds siste tid

På senvinteren 2011 ble Erling fortalt av Ragnhilds lege at hun hadde lungekreft, og at hun trolig bare hadde seks måneder igjen å leve. Erling bestemte seg da for å ikke fortelle sin hustru gjennom nesten 60 år hvordan de stod til. Det ville ha fått henne helt til å miste motet.

Kort etterpå brakk Ragnhild lårhalsen. Hun forsøkte å trene seg opp, men ble stadig svakere og på hennes 82 årsdag (2012), klarte ikke Erling å holde sykdommen hemmelig lenger.

Tre måneder senere, 16. september 2012, døde prinsesse Ragnhild i sitt hjem i Rio omgitt av sine nærmeste.

Prinsesse Astrids 80-årsdag i 2012. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff.
Prinsesse Astrids 80-årsdag i 2012. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff.

Bisettelsen fant sted i Slottskapellet 28. september 2012. Prinsessen ble stedt til hvile ved Asker kirke, der hun og Erling giftet seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *