Safirtiara – kongelig arvesmykke på auksjon

Tsarens safirdiadem, trolig laget av C E Bolin.
Tsarens safirdiadem, trolig laget av C E Bolin.

30. november går et praktfull arvestykke fra den danske kongefamilien på auksjon. Tsarens safirtiara forventes å nå en pris på 1,5 – 2 millioner danske kroner. Historien bak er dramatisk. 

På en deilig aprildag i 1898 ble det feiret kongelig bryllup i den franske byen Cannes. Hverken bruden eller brudgommen var franske, men brudens mor likte seg best på Den franske rivieraen, og da ble slik.

Alexandrine og Christian på deres bryllupsdag 26. april 1898.
Alexandrine og Christian på deres bryllupsdag 26. april 1898.

Bryllupet sto mellom 18 år gamle hertuginne Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin (Tyskland) og den 28 år gamle prins Christian av Danmark.

Brudeparet hadde mange nære slektninger som statsoverhoder og bryllupsgavene ble naturligvis deretter. En av dem kommer nå opp for auksjon. Det er en safir- og diamanttiara som var gaven fra brudgommens fetter, tsar Nikolai 2. av Russland og hans gemalinne Alexandra.

Smykket består av åtte safirer på til sammen 33 karat som er innfattet i gull, mens diamantene er satt i sølv.

Utsøkt gave

Storfyrstinne Anastasia (1860-1922) giftet seg med hertugen av Mecklenburg-Schwerin, men foretrakk Rivieraen.
Storfyrstinne Anastasia (1860-1922) giftet seg med Storhertugen av Mecklenburg-Schwerin, men foretrakk Rivieraen.
Unge Nikolai med sin mor keiserinne Maria Feodorvna, født prinsesse Dagmar av Danmark.
Unge Nikolai med sin mor keiserinne Maria Feodorvna, født prinsesse Dagmar av Danmark.

Gaven er særdeles utsøkt, selv til å være en gave fra den uendelig rike tsaren. Til sammenligning fikk Nikolais kusine prinsesse Maud (senere dronning Maud) «bare» en diamant- og safirbrosje da hun giftet seg i 1896. Forklaringen henger nok sammen med at paret en dag ville bli konge og dronning av Danmark, og Nikolais mor var født dansk prinsesse, i tillegg til at brudens mor, storhertuginne Anastasia, var født russisk storfyrstinne.

Anvendelig smykke

Caroline-Mathilde med tsarens safirtiara slik den opprinnelig så ut.
Caroline-Mathilde med tsarens safirtiara slik den opprinnelig så ut.
Alexandrine rundt 1914 med noe som ser ut som safirene fra tiaraen.
Alexandrine rundt 1914 med noe som ser ut som safirene fra tiaraen.

Opprinnelig var smykket en lav tiara med diamantinnfattede safirer og diamantringer satt annen hver gang. Foran var det hjerteformet midtstykke som ble toppet av en diamantinnfattet safir. Tiaraen kunne også brytes opp og elementene festet etter hverandre og dannet et langt halskjede.

En flott gave, men det virker som om Alexandrine var sånn måtelig begeistret. I alle fall finnes det ikke bilder av henne med tiaraen. Men det finnes et bilde fra tiden før Den første verdenskrigen, der det kan se ut som hun bærer et enkelt kjede med noen av safirene.

Nok en bryllupsgave

Christian og Alexandrine kom fortere på tronen enn ventet. Allerede i 1912 døde kong Frederik 8. etter bare seks år som konge, og Danmark fikk kong Christian 10. (bror av kong Haakon). Han og Alexandrine hadde fått to sønner så arvefølgen var sikret med Frederik (1899-1972) og Knud (1900-1976).

Caroline-Mathilde på slutten av 60-tallet med sin "nye" safirtiara.
Caroline-Mathilde på slutten av 60-tallet med sin «nye» safirtiara.
Tsarens safirtiara kunne også brytes opp og gjøres om til et langt halskjede.
Tsarens safirtiara kunne også brytes opp og gjøres om til et langt halskjede.

I 1933 giftet Knud seg med sin kusine prinsesse Caroline Mathilde. Alexandrines gave til sin yngste sønn var nettopp tsar Nikolais safirtiara. Caroline-Mathilde likte smykket og brukte det ofte, både som tiara og halssmykke, men rundt 1960 gjorde hun en endring. Hun hevet midtstykket og fikk et mer imponerende hodesmykke. Det betød imidlertid at smykket ikke lenger kunne brukes som halskjede.

Degradert

Uten endringen i arveloven ville Knud blitt konge og Ingolf fulgt ham. Her er de i tiden rundt folkeavstemningen i 1953.
Uten endringen i arveloven ville Knud blitt konge og Ingolf fulgt ham. Her er de i tiden rundt folkeavstemningen i 1953.

Knud og Caroline-Mathilde fikk tre barn, først datteren Elisabeth og deretter sønnene Ingolf og Christian.

Knuds bror kronprins Frederik var 35 år da han i 1935 giftet seg med den 10 år yngre prinsesse Ingrid av Sverige. De fikk også tre barn: Margrethe, Benedikte og Anne Marie. I 1947 dør kong Christian 10. og Frederik og Ingrid blir det nye kongeparet, men siden kong Frederik bare har døtre, er det Knud som er nærmeste tronfølger fulgt av hans sønner, siden lover ikke tillater kvinnelig tronfølge.

Med kvinnefrigjøring og at dronning Elizabeth kommer på tronen i 1952, virker denne arveloven helt avleggs. I tillegg er det nok også slik at de tre døtrene til Frederik og Ingrid fremstår som adskillig mer begavet og vakrere enn Knuds barn. I 1953 blir det holdt en folkeavstemning der danskene blant annet stemmer over hvorvidt kvinner skulle ha arverett til tronen. Det ble ja, og det fikk dramatiske konsekvenser for den danske kongefamilien.

Brudd for alltid

Nylig giftet Camilla af Rosenborg seg for andre gang. Søstrene Josephine og Feodora på hver side.
Nylig giftet Camilla af Rosenborg seg for andre gang. Søstrene Josephine og Feodora på hver side. Ingen fra den danske kongefamilien var til stede.

Knud ble dypt såret og følte at avstemningen egentlig hadde vært for eller imot ham og hans barn. Forholdet til broren kong Frederik 9. ble aldri bra igjen og de skulle aldri mer være på tomannshånd sammen.

Naturligvis ble forholdet mellom barna deres også skadelidende. De hadde lite med hverandre å gjøre, og enda mindre er det i neste generasjon. Dronning Margrethes sønner, Frederik og Joachim, treffer neppe Christians tre døtre Camilla, Josephine og Feodora utover når det er store familiefester som kongelig bryllup. Elisabeth og Ingolf fikk ikke barn.

Safirtiara til salgs

Grevinne Anne Dorte af Rosenborg med svigermors safirtiara.
Grevinne Anne Dorte af Rosenborg med svigermors safirtiara.

30 november i går altså dette historiske smykke under hammeren. Det er det danske auksjonsfirmaet Bruun & Rasmussen som selger tiaraen på vegne av de tre døtrene til grev Christian af Rosenborg, fetter av dronning Margrethe. Han døde i 2013 og hans kone grevinne Anne Dorte året etter.

Døtrene har fra før solgt flere av de kongelige klenodiene de arvet etter foreldrene og nå er tiden altså kommet til de virkelig store arvestykkene. Og det er ikke så rart at de selger unna. Det er ikke særlig sannsynlig at de i fremtiden kommer til å trenge slike praktsmykker. Da er det hendigere med penger.

Historien om smykket er hentet fra Bjarne Steen Jensens bok: Juvelerne i det danske kongehus.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *