Storfyrstinne Anastasia – tsarens berømte datter

Storfyrstinne Anastasia kort tid før hun fylte 16. Håret er ennå utslått.
Storfyrstinne Anastasia kort tid før hun fylte 16. Håret er ennå utslått.

Hun var den yngste av tsar Nikolai 2. og keiserinne Alexandras fire døtre. I sin samtid var storfyrstinne Anastasia Nikolajevna Romanova den minst kjente av dem alle, men da en kvinne i over 60 år hevdet hun var tsarens datter, fikk hun legendestatus.

Den keiserlige familien elsket å fotografere, og til og med de fem barna hadde hvert sitt kamera. Flommen av bilder av familien er enorm, fra deres egne kameraer og selvfølgelig en rekke offisielle fotografier også. Her ser vi nok noe av forklaringen på den fascinasjonen verden fortsatt har for den siste tsarfamilien. Det er minner fra en verden der prinsesser alltid så ut gå kledd i hvitt, som utenomjordiske skikkelser.

Det siste offisielle bildet tatt av storfyrstinnene. Det ble tatt i 1916 og Anastasia her ennå ikke fylt 16 og får ikke sette opp håret sitt.
Det siste offisielle bildet tatt av storfyrstinnene. Det ble tatt i 1916 og Anastasia her ennå ikke fylt 16 og får ikke sette opp håret sitt.

Nærmest måned for måned kan vi se hvordan de keiserlige døtrene vokser til, hvordan skjørlengden går ned og håret settes opp. Skikken var at en kvinne måtte gå med oppsatt hår og fotside skjørt fra hun fylte 16. Fra da av var hun en voksen kvinne og ikke lenger et barn som kunne springe omkring. Bildene viser hvordan de fire storfyrstinnene utvikler seg til unge kvinner. Til slutt er det bare Anastasia igjen med langt hår og skjørtet over anklene.

Skuffelsen

De fire storfyrstinne i 1903. Året etter ble endelig sønnen eller tronarvingen født.
De fire storfyrstinne i 1903. Året etter ble endelig sønnen eller tronarvingen født.

Anastasia ble født 18. juni 1901 i Peterhof-palasset, som ligger like utenfor hovedstaden Sankt Petersburg. Hun var keiserparets fjerde datter og således en gedigen skuffelse. Hennes foreldre, keiserfamilien og resten av landet hadde gjennom keiserinnens tre svangerskap ønsket seg en gutt og tronarving. Da så det fjerde barnet også viste seg å være en jente, ble Nikolai så satt ut at han måtte gå seg en lang tur. Når det er sagt, så elsket Nikolai og Alexandra alle sine døtre: Olga, Tatiana, Maria og Anastasia, men dynastiet trengte en gutt.

Ikke før i 1904 ble Alexandra bønnhørt og fødte endelig den etterlengtede sønnen Alexej. Dessverre viste det seg at han var bløder, en uhelbredelig, smertefull sykdom som han hadde arvet etter sin mor. Det var ikke ventet at han ville overleve sin 20-årsdag.

Rampejente

Anastasia får prøve pipe av sin far tsar Nikolai.
Anastasia får prøve pipe av sin far tsar Nikolai.

Anastasia er blitt beskrevet som kort og lubben, med blå øyne og rødlig hår. Hun hadde liten interesse for skolegang og gjorde små fremskritt der. Det gjaldt for så vidt for alle de keiserlige barna, i større eller mindre grad. Døtrene ble det ikke forventet mye av, men Alexej, som ofte var syk, ble også hengende etter i skolearbeidet.

Anastasia var definitivt den mest rampete i familien, og hun fikk mye kjeft for alle påfunnene sine. Hun var kjent for å sparke og klore når hun lekte, og elsket å spille tjenere og lærere små og store puss. Hun likte å klatre i trær og var ikke opptatt av hvordan hun tok seg ut.

Men selv om hun var et energisk barn, var ikke helsen hennes så god. Hun hadde dårlig rygg og smerter i føttene på grunn av skjevstilte stortær. Hun blødde også sterkere enn normalt, noe som kan tyde på at hun hadde arvet det samme bløder-genet fra moren, som rammet hennes lillebror så fryktelig.

I evig barndom

De fire storfyrstinnene cruise rundt 1912.
De fire storfyrstinnene cruise rundt 1912.

Tsarens barn ble oppdratt enkelt og nøysomt. Det mente i alle fall foreldrene deres. Barna sov på harde feltsenger uten puter. De tok kalde bad om morgenen og det ble forventet at de ryddet rommene sine selv. I ledige stunder ble de satt til å utføre håndarbeid, som ble solgt på basarer til veldedige formål.

Men de vokste opp med foreldre som mente det var Guds vilje at faren deres bestemte i Russland, de levde i storslåtte palasser og med en hær av livvakter rundt seg. De hadde ingen anelse om hvordan folk flest levde. Sommeren var en evig fest med cruise i Finskebukta eller lange dager på sommerslottet Livadia på Krimhalvøya.

Stor kjærlighet

Et sjeldent lystig bilde av Alexandra og Nikolai. De sluttet aldri å elske hverandre.
Et sjeldent lystig bilde av Alexandra og Nikolai. De sluttet aldri å elske hverandre.

Det har neppe vært et par, i alle fall i kongelige kretser, som har elsket hverandre så høyt, inderlig og intenst som tsar Nikolai 2. og keiserinne Alexandra. De forgudet hverandre fra første til siste dag. Så deres fem barn vokste opp i en kjærlig familie, tett på sin mor og far, noe som var uvanlig i andre kongefamilier. Likevel må man kalle familien dysfunksjonell. Alexandra var mistenksom, arrogant og en religiøs fanatiker. Veggene på soverommene var dekket av ikoner, og familien gikk stadig til gudstjeneste. Alexandra så på verden rundt seg som en syndens pøl, som hennes jenter ikke måtte skitnes til av. De skulle være rene og gode, og fikk knapt treffe andre mennesker.

Her kan nokså lett anslå alderen på de fire tsardøtrene: Olga og Tatiana har oppsatt hår og side skjørt, mens Maria og Anastasia har ikke fylt 16 enda. Bildet er trolig tatt i 1913-14.
Her kan nokså lett anslå alderen på de fire tsardøtrene: Olga og Tatiana har oppsatt hår og side skjørt, mens Maria og Anastasia har ikke fylt 16 enda. Bildet er trolig tatt i 1913-14.

Moren delte sine fire døtre i to grupper: Det store paret (Olga og Tatjana) og Det lille paret (Maria og Anastasia). Hun kledde parene likt, noe som var søtt da de var småjenter, men virket bisart da de ble voksne kvinner. Hverken Olga, Tatjana, Maria eller Anastasia trådte noensinne ut av barndommens rike, og forble mors små piker til det siste.

Revolusjon og fangenskap

Tsarfamilien satt fra høsten 1917 til våren 1918 i husarrest i Tobolsk.
Tsarfamilien satt fra høsten 1917 til våren 1918 i husarrest i Tobolsk.

I mars 1917 brøt det ut revolusjon i Russland, og Nikolaj ble etter få dager presset til å abdisere. Tsarfamilien fortsatte sine liv på slottet sitt, og nå som Nikolai ikke lenger var tsar, brukte han all tid på familien. De hadde det i grunnen bedre enn noen sinne, selv om de etter hvert begynte å forstå at folket deres, russerne, hatet dem. Men familieidyllen tok slutt i oktober 1917, da kommunistene grep makten. Da var familien evakuert til Sibir. Nå ble det stadig verre for dem. Våren 1918 blir de flyttet til Jekaterinburg, til fangenskap i et hus som dystert hadde fått navnet «Huset for spesielle hensikter».

Det siste kjente bilde av storfyrstinne Anastasia, på vei fra Tobolsk til Jekaterinburg.
Det siste kjente bilde av storfyrstinne Anastasia, på vei fra Tobolsk til Jekaterinburg.

En viss kontakt mellom fangene og vaktene ble det. Til og med tilløp til en liten flørt mellom Maria og en vaktene. Det ble slått hardt ned på. Men det er klart at de fire unge jentene gjorde inntrykk på de jevnaldrende soldatene. En av vaktene husket Anastasia som «veldig vennlig og full av moro», mens en annen beskriver henne som «en veldig sjarmerende djevel! Hun var rampete, og jeg tror hun aldri gikk lei. Hun var livlig og glad i å utføre triks med hundene, nærmest som om de var i et sirkus». Men ikke alle var like sjarmert, for en av vaktene kalte den yngste storfyrstinnen «frekk og plagsom» og klaget over hennes provoserende kommentarer.

Den siste, tunge tiden

Ipatiev-huset i Jekaterinburg i 1918. Her bodde tsarfamilien de siste månedene i sitt liv og her ble de myrdet 17. juli.
Ipatiev-huset i Jekaterinburg i 1918. Her bodde tsarfamilien de siste månedene i sitt liv og her ble de myrdet 17. juli.

Tsarfamilien tok det strenge fangenskapet hardt. Tungsinn og håpløshet, og sikkert også frykt for fremtiden, preget dem. Ifølge noen ble Anastasia på et tidspunkt så opprørt over de lukkede, hvitmalte vinduene at hun åpnet et for å se ut og få frisk luft. En vakt så henne og skjøt, og bommet så vidt. Hun prøvde ikke igjen. Kommunistene planla en rettssak mot tsaren, men da fiendtlige styrker i juli 1918 nærmet seg Jekaterinburg der familien satt fanget, bestemte de seg for å ta dem av dage.

15.juli 1918 kom det noen vaskedamer til huset, noe jentene hilste med glede i sin monotone tilværelse. De lo og spøkte med damene og hjalp dem med å flytte sengene i sitt felles soverom, for så å hjelpe kvinnene med å skrubbe gulvene og hvisket til dem når vaktene ikke så på. Anastasia rakte tungen til kommandanten i samme øyeblikk som han vendte ryggen til dem. Det var en liten glede i all trøstesløsheten.

Natten til 17. juli ble familien vekket og geleidet inn i et kjellerrom. Der ble de myrdet, sammen med fire tjenere.

Legenden Anastasia

Men det er ikke slutten på historien om Anastasia. Tvert imot, det var nå den begynte. Kort tid etter henrettelsen i Jekaterinburg begynte ryktene å gå om at Anastasia på en eller annen måte hadde unnsluppet blodbadet. Flere kvinner sto frem og hevdet å være Anastasia. Den meste kjente er Anna Anderson. Hun sto på sitt til hun døde i 1984, og ble trodd av mange.

Mysteriet rundt Anastasias død ble endelig løst i 2007 da en DNA-analyse av skjelettet identifiserte henne og viste utenfor all tvil at Anastasia ble drept sammen med sin familie 17. juli 1918, en måned etter hennes 17-årsdag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *