Storfyrstinne Tatiana – tsarens elegante datter

Storfyrstinne Tatiana gikk får å være vakker og elegant, men manglet nok varmen som søsteren Maria hadde.
Storfyrstinne Tatiana gikk får å være vakker og elegant, men manglet nok varmen som søsteren Maria hadde.

Hennes keiserlige høyhet, storfyrstinne Tatiana Nikolajevna Romanova blir født 10. juni 1897 som barn nummer to til tsar Nikolai 2 og tsaritsa Alexandra.

Vesla har allerede en eldre søster, Olga, og får senere to yngre søstre: Maria og Anastasia, før den etterlengtede sønnen og arvingen Alexei kommer til verden i 1904.

Det er en uhyre sammensveiset familie Tatiana vokser opp i, og en familie som i liten grad  deltar i verden utenfor. Det hadde Alexandra bestemt. Inne på slottet levde de fire tsardøtrene og lengtet nok etter livet der ute, men aldri fikk ta del i. De ble ofre for galskap, sykdom og storpolitikk.

Storfyrstinne Tatiana – Flokkens leder

Storfyrstinne Tatiana i 1914 Året før hadde hun mistet håret da hun fikk tyfoid.
Storfyrstinne Tatiana i 1914. Året før hadde hun mistet håret da hun fikk tyfoid.
Tatiana mistet håret i 1913 da hun fikk tyfoid. Olga i bakgrunnen. Søstrene er, selvfølgelig, kledd likt.
Tatiana mistet håret i 1913 da hun fikk tyfoid. Olga i bakgrunnen. Søstrene er, selvfølgelig, kledd likt.

Av alle Tatiana søsken er hun den som utvendig ligner moren mest og hun er også den som Alexandra følte seg nærmest. Høy og slank og med sitt rødlige hår og grå øyne er Tatiana familiens klassiske skjønnhet. Men mor og datter deler også et reservert og alvorlig vesen. De andre søsknene lærer seg fort at vil de ha noe fra foreldrene, er det tryggest å la Tatiana tale deres sak.

Mellom Tatiana og Olga er det bare 18 måneder og de er svært nære. De har for så vidt ikke noe valg. De deler soverom og kler seg likt til dagen de dør. Tatiana er søskenflokkens ubestridte leder, og er nok litt vel sjefete for de kaller henne «guvernanten».

Barnas fransklærer beskriver storfyrstinne Tatiana som reservert og «velbalansert», men mindre åpen og spontan enn Olga. Oberst Eugene Kobylinsky, familiens vakt i St. Petersburg og Tobolsk, mente Tatiana «ikke var interessert i kunst. Kanskje det ville vært bedre for henne om hun hadde vært en mann».  Andre forteller at Tatiana kunstneriske talenter ble bedre uttrykt i håndarbeid og at hun hadde stort talent for klær og frisyrer.

Ble aldri helt voksen

Olga og Tatiana med sin syke lillebror Alexei. Det var særlig Tatiana som tok seg av ham når han ble dårlig.
Olga og Tatiana med sin syke lillebror Alexei. Det var særlig Tatiana som tok seg av ham når han ble dårlig.
Alexandra og Tatiana hadde mye av den samme personligheten. De var nærmest venner.
Alexandra og Tatiana hadde mye av den samme personligheten. De var nærmest venner.

Olga, Tatjana, Maria og Anastasia vokser opp under svært spesielle forhold. Barna har privatlærere og går aldri i vanlig klasse med jevnaldrende. Moren Alexandra er fast bestemt på at hennes døtre ikke skal besudles av forfallet hun ser i samfunnet rundt seg. De får stort sett bare omgås hverandre. De kler seg også likt selv etter at de er blitt voksne kvinner.

Kort tid etter at Alexei er født forstår Alexandra og Nikolai at gutten har hemofili, altså han er bløder. Det er ikke ventet at Alexei kommer til å nå sin tyveårsdag og hans sykdom kommer til å prege familielivet totalt. At kronprinsen lider av denne arvelige, uhelbredelig og smertefull lidelsen betrakter keiserparet som en statshemmelighet, og fører til at de isolerer seg og familien på slottet sitt utenfor St. Petersburg. Alexeis sykdom snakker storfyrstinnene ikke om til noen. Det er de blitt nøye innprentet.

Hoffkjolene til Olga og Tatiana er bevart.
Hoffkjolene til Olga og Tatiana er bevart.
Den første verdenskrigen kom i veien for at Olga og Tatiana fikk delta mer i det offentlig liv. Her er hun i 1914 i hoffdrakt.
Den første verdenskrigen kom i veien for at Olga og Tatiana fikk delta mer i det offentlig liv. Her er hun i 1914 i hoffdrakt.

Jentene dyrker sine foreldre. Moren anser de nærmest som ufeilbarlig, og de bruker mye tid på å sørge for at hun har det bra, særlig Tatiana er flink til å forstå og tolke Alexandra.  At moren er ekstremt religiøs, tenker de ikke over – de var ikke vant til noe annet. Overalt er det ikoner som de tilber, og de går stadig til gudstjeneste. Slik er bare livet.

Men dessverre er resultatet av oppdragelsen at de utvikler seg sent, både mentalt og sosialt. Som unge kvinner snakker de fire tsardøtrene omtrent som tiåringer, og er ute av stand til å holde annet enn den enkleste korrespondanse selv på de to språkene de praktiserer daglig, engelsk og russisk. De forblir mors små piker til det siste.

Søster Tatiana

Olga og Tatiana jobbet som sykepleiere under Den første verdenskrig.
Olga og Tatiana jobbet som sykepleiere under Den første verdenskrig.

Da Den første verdenskrig brøt ut i 1914, var Tatiana bare sytten år gammel. Sammen med sin eldre søster og mor utdannet Tatiana seg til utdannet militær sykepleier på kirurgisk avdeling. Blant de tre keiserlige damene var Tatiana utvilsomt den som egnet seg best for et slikt vanskelige arbeid. Tatianas vennlighet og barmhjertighet var naturligvis fine egenskaper, men også hennes følelsesmessige ro og gode organisatoriske ferdigheter gjorde sitt til at hun gjorde jobben godt. En av legene, dr. Derevenko, som var en svært streng og krevende mann, uttalt at han sjelden hadde møtt en så rolig, intelligent og profesjonell kirurgisk sykepleier. Sykehuset hun jobbet på var ikke stort og det var for offiserer, men det ga Tatiana, og Olga, en kjærkommen anledning til å møte folk.

Nettet snører seg

Tsarfamilien i 1916. De var en svært sammensveiset familie, som ikke ville skilles.
Tsarfamilien i 1916. De var en svært sammensveiset familie, som ikke ville skilles.

I mars 1917 mister Nikolai all støtte og abdiserer. Samtidig blir alle tsarbarna svært syke av meslinger. Da de endelig kommer til krefter er alle muligheter for flukt borte. Uten at de forstår hvor vanskelig, og farlig, deres situasjon er. Familien har som grunnsyn er alt bestemt av Gud, og det er ingenting man kan gjøre med det. Tsarbarna har heller ingen forståelse av hvor forhatt foreldrene deres er før de i all hast blirevakuert med tog til Tobolsk i Sibir. Det må skje i hemmelighet for å hindre at de blir angrepet.

Fanget i revolusjonen

Tsarfamilien satt fra høsten 1917 til våren 1918 i husarrest i Tobolsk.
Tsarfamilien satt fra høsten 1917 til våren 1918 i husarrest i Tobolsk.

Familien tilbringer vinteren 1917-18 i Tobolsk. I den tiden griper kommunistene makten og det bryter ut borgerkrig i Russland mellom De hvite og De røde. Nå er tsarfamilien fanger hos De røde, som frykter at de som levende kan blir et samlingspunkt for De hvite. Løsningen for dem er enkel.

Våren 1918 blir familien flyttet til en annen sibirsk by, Jekaterinburg. Først drar Nikolai, Alexandra og Maria. Alexei er så dårlig at han må bli igjen i Tobolsk sammen med Olga, Tatania og Anastasia. I den tiden er Tataina som driver husholdet. En måned senere reiser de også og alle møtes i sitt siste fengsel «Huset for spesielle hensikter». Olga, Tatiana, Maria og Anastasia deler et rom, mens deres far, mor og Alexei deler et annet.

Tatiana fører dagbok og det siste hun skriver, kvelden 16. juli er ordene til en hellig mann i den russisk-ortodokse kirke: Johannes av Kronstadt: «Din sorg er ubeskrivelig, Frelserens sorg i Getsemane for verdens synder er grenseløs, la din sorg smelte sammen med hans og du vil finne trøst.»

Storfyrstinne Tataian ble 22 år.
Storfyrstinne Tataian ble 22 år.

Den 17. juli 1918 ble tsarfamlien, deres lege og tre tjenere ført til et kjellerrom i huset. Så kommer 11 væpnede soldater inn og begynner å skyte. Etter en nedslaktning som varte i nærmere en halv time var Tatiana og hennes familie og tjenere alle døde. Tatiana ble 22 år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *